Pensjon i barnehagesektoren
Pensjon på 1-2-3
- Mer enn 95 prosent av ansatte i private barnehager er omfattet av en tariffavtale som også inneholder avtale om tjenestepensjon.
- Private barnehager har i gjennomsnitt lavere pensjonskostnader enn kommunale barnehager, men dette betyr ikke at pensjonsytelsene til de ansatte er dårligere.
- Både i offentlig sektor og i PBL-området ble den ytelsesbaserte pensjonsordningen lukket fra 1.1.2020.
Ny pensjon i kommunale barnehager fra 2020
Regjeringen ble i mars 2018 enig med arbeidstakerorganisasjonene om ny tjenestepensjonsordning i offentlig sektor.
Den nye ordningen trådte i kraft 1. januar 2020. Den nye ordningen kalles en påslagsmodell.
Her er de viktigste prinsippene:
- Alle år ansatte tjener opp pensjon, teller med. Pensjonen kan tas ut tidligst ved fylte 62 år og senest ved fylte 75 år. Jo lenger arbeidstaker står i jobb, jo høyere blir årlig pensjonsutbetaling.
- Arbeidstakere født i 1962 eller tidligere beholder den gamle ytelsespensjonsordningen.
- Opptjening i ny ordning startet 1. januar 2020.
- Arbeidstakere som er født etter 1962 og som har tjent opp pensjonsrettigheter i gammel ordning, får pensjonen beregnet på grunnlag av opptjening i begge ordningene.
- Utbetalingen av alderspensjon og AFP er livsvarig og kjønnsnøytral.
- Hvis arbeidstaker dør før alle pensjonspengene er utbetalt, blir det som står igjen overført til forsikringsfelleskapet og ikke til etterlatte.
Ny pensjon i PBL-barnehager fra 2020
PBL ble i august 2019 enig med arbeidstakerorganisasjonene om å justere pensjonsordningen i PBLs tariffområde. Endringen trådte i kraft 1. januar 2020. Det ble etablert en såkalt hybridpensjon og har fått navnet Barnehagepensjon.
Her er de viktigste prinsippene:
- Innskuddsbasert opptjeningssystem med opptjening for alle år i arbeid. Pensjonen kan tas ut tidligst ved fylte 62 år. Jo lenger arbeidstaker står i jobb, jo høyere blir årlig pensjonsutbetaling.
- Arbeidstakere som er født før 1.1.1968, og som per 31. desember 2019 var omfattet av PBLs ytelsespensjonsordning, fortsetter å tjene opp pensjonsrettigheter i denne ordningen.
- Opptjening i ny ordning startet 1. januar 2020.
- Ansatte kan, men må ikke velge risikoprofil og investeringsvalg.
- Arbeidstakere som er født etter 31.12.1967 og som har tjent opp pensjonsrettigheter i gammel ordning, får pensjonen beregnet på grunnlag av opptjening i begge ordningene.
- Alle ansatte skal sikres AFP. Den gamle ordningen videreføres midlertidig. Ny AFP-ordning skal avklares på et senere tidspunkt.
- Utbetalingen av alderspensjon er livsvarig og kjønnsnøytral. Den eksisterende AFP utbetales fra 62 til 67 år.
- Hvis arbeidstaker dør før alle pensjonspengene er utbetalt, blir det som står igjen overført til forsikringsfelleskapet og ikke til etterlatte.
Sammenligning av dekningene i offentlig tjenestepensjon og PBL Barnehagepensjon
Forventet utbetalt tjenestepensjon i prosent av sluttlønn
- Storebrand har laget en prognose over hvor mye ansatte i ulike aldersgrupper kan forvente utbetalt i tjenestepensjon med henholdsvis offentlig tjenestepensjon (påslagsmodellen) og PBL Barnehagepensjon, med opptjening fra 01.01.2020.
- Beregningene bygger på Finans Norges bransjeavtale for avkastningsprognoser i pensjonsinnretninger.
- Tallene viser forventet tjenestepensjon fra de respektive ordningene i prosent av sluttlønn. Eventuell opptjening i tidligere ordninger er ikke med i regnestykket.
- Pensjon fra Folketrygden og AFP kommer i tillegg til dette.
AFP i kommunale og private barnehager
- Ansatte i alle kommunale og minst 95 prosent av de private barnehagene har en avtale om avtalefestet pensjon (AFP).
- De som arbeider i offentlig sektor og i PBLs tariffområde er i dag omfattet av en «gammel» AFP, som er en tidligpensjonsordning med mulig
utbetaling mellom 62 og 67 år. - Fellesordningen for AFP, som omfatter en rekke ulike virksomheter i privat sektor, gir et livsvarig påslag på tjenestepensjonen. Et mindretall av de private barnehagene er inne i denne ordningen.
- Alle de gjeldende AFP-ordningene vil bli reformert i løpet av de neste årene.
Lukkede pensjonsordninger i kommunale og private barnehager
- Både i kommunale barnehager og i PBL-tariffen var det frem til årsskiftet 2019/2020 en ytelsespensjon.
- De ytelsesbaserte pensjonsordningene i kommunal sektor og PBL-området er fra 1. januar 2020 lukket. Det betyr at ingen nyansatte meldes inn i ordningene.
- I kommunal sektor vil ansatte født i 1962 eller tidligere fortsatt tjene opp pensjonsrettigheter i den lukkede ytelsespensjonsordningen.
- I PBL-området vil ansatte født i 1967 eller tidligere, og som har vært omfattet av PBLs ytelsespensjonsordning, fortsatt tjene opp pensjonsrettigheter i den lukkede ordningen.
- Aktuarfirmaet Lillevold & Partners sammenlignet i 2017 pensjonsytelsene i kommunal sektor og PBL-området.
- 36 av 40 eksempelansatte ville ifølge analysen få høyere pensjonsutbetaling med PBL-pensjon enn med offentlig pensjon dersom de jobbet frem til de var 67 år.
- Lillevold & Partners fant i hovedsak to forskjeller i disse pensjonsordningene:
- Det er levealdersjustering i KS-modellen og ikke i PBL-modellen.
- PBL-pensjonen regnes ut fra fulltidslønn og avkortes forholdsmessig for dem med deltidsstilling, mens den offentlige pensjonen regnes ut fra faktisk sluttlønn.
Pensjonskostnader i barnehagesektoren
- Kommunale barnehager rapporterte i 2021 en brutto pensjonskostnad på cirka 21 prosent av lønnsgrunnlaget (Kilde: KOSTRA).
- Private barnehager har i gjennomsnitt lavere pensjonskostnader enn kommunale, men det finnes ingen fullstendig oversikt over hva nivået på kostnadene er.
- Telemarksforsking har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet regnet ut at gjennomsnittlige pensjonskostnader i private barnehager i 2017 var på 7,7 prosent av lønnskostnadene sine. Dette regnestykket inneholder kun regnskapsførte innbetalte premier og ikke kostnader dekket gjennom barnehagenes premiefond. Det gir dermed ikke et fullstendig bilde av de reelle kostnadene til pensjon over tid.
- Aktuarfirmaet Lillevold & Partners har på oppdrag fra PBL foretatt en vurdering av pensjonskostnadene blant barnehager med PBL-pensjon. Gjennom beregning av «Service Cost» finner L&P en pensjonskostnad for 2017 som var 10,7 prosent av lønnsgrunnlaget for et representativt utvalg barnehager. Kostnader til AFP kommer i tillegg og utgjør for barnehager med PBL-pensjon i gjennomsnitt 0,8 prosent. For PBL-barnehagene blir dermed den reelle gjennomsnittlige pensjonskostnaden – etter denne regnemåten – 11,5 prosent av lønnsgrunnlaget.
- «Det trenger ikke å være store endringer i finansmarkedet før den gjennomsnittlige pensjonskostnaden må økes opp mot tilskuddssatsen på 13 %», skriver Lillevold & Partners.
- 7 av 10 ansatte i private barnehager er omfattet av PBL-pensjonen. Private barnehager som ikke har PBL-pensjon kan ha et annet kostnadsbilde.
Slik dekkes pensjonskostnadene i private barnehager
- Private barnehager får, som en integrert del av tilskuddssystemet, et pensjonspåslag på en viss prosent av brutto lønnsutgifter i hjemkommunens egne ordinære barnehager. Pensjonspåslaget beregnes utfra antall store/små barn i barnehagen, ikke utfra antall ansatte.
- Pensjonspåslagets størrelse er fastsatt på bakgrunn av beregninger foretatt av Telemarksforsking, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Påslaget skal ifølge regnestykket dekke pensjonsutgiftene til 90 prosent av de private barnehagene.
- Frem til 2021 var pensjonspåslaget på 13 prosent. Dette er fra og med 2022 nedjustert til 10 prosent.
- Barnehager som ikke inngår i konsern, er omfattet av en overgangsordning, med pensjonspåslag på 12 prosent i 2022, 11 prosent i 2023 og 10 prosent i 2024.
- Private barnehager som har høyere pensjonskostnader enn det pensjonspåslaget dekker, kan søke til kommunen om å få dekket kostnadene. Men under visse forutsetninger:
– Kommunens plikt til å dekke private barnehagers pensjonsutgifter er begrenset oppad til kommunens pensjonsutgifter per heltidsstilling i egne tilsvarende barnehager.
– Pensjonskostnader som kommunen dekker gjennom bruk av premiefond, er ikke definert som pensjonskostnader. I den grad kommunen bruker av sitt premiefond til å finansiere deler av egne pensjonsutgifter, vil den øvre grense for hvilke pensjonskostnader private barnehager har krav på å få dekket, bli tilsvarende lavere.
– Bare pensjonsavtaler som er inngått før 01.01.2019 er omfattet av søknadsordningen.
PBL mener
- Det er en myte at ansatte i private barnehager har dårligere pensjonsytelser enn ansatte i kommunale barnehager.
- Det er ikke noe mål i seg selv at pensjonskostnadene skal være så høye som mulig. Det viktige er at de ansatte får gode ytelser.
- Private barnehager får tilskudd for å gi sine ansatte gode pensjonsvilkår. De som ikke kan dokumentere gode pensjonsordninger for sine ansatte, bør derfor kunne få avkortning i tilskuddene.
- Det er uansvarlig av regjeringen og stortinget å kutte i pensjonspåslaget uten nøye å se det i sammenheng med tilskuddsordningen som helhet. Skal private barnehager ha en rimelig finansiering, må en eventuell overfinansiering av pensjonskostnader ses i sammenheng med eventuell underfinansiering av andre kostnader.