Pensjon i barnehagesektoren
Pensjon på 1-2-3
- Mer enn 95 prosent av ansatte i private barnehager er omfattet av en tariffavtale som også inneholder avtale om tjenestepensjon.
- Private barnehager har i gjennomsnitt lavere pensjonskostnader enn kommunale barnehager, men dette betyr ikke at pensjonsytelsene til de ansatte er dårligere.
- Både i kommunal sektor og i PBL-området ble den ytelsesbaserte pensjonsordningen lukket fra 1.1.2020.
Ny pensjon i kommunale barnehager fra 2020
Regjeringen ble i mars 2018 enig med arbeidstakerorganisasjonene om ny tjenestepensjonsordning i offentlig sektor.
Den nye ordningen trådte i kraft 1. januar 2020. Den nye ordningen kalles en påslagsmodell.
Her er de viktigste prinsippene:
- Alle år ansatte tjener opp pensjon, teller med. Pensjonen kan tas ut tidligst ved fylte 62 år og senest ved fylte 75 år. Jo lenger arbeidstaker står i jobb, jo høyere blir årlig pensjonsutbetaling.
- Arbeidstakere født i 1962 eller tidligere beholder den gamle ytelsespensjonsordningen.
- Opptjening i ny ordning startet 1. januar 2020.
- Arbeidstakere som er født etter 1962 og som har tjent opp pensjonsrettigheter i gammel ordning, får pensjonen beregnet på grunnlag av opptjening i begge ordningene.
- Utbetalingen av alderspensjon og AFP er livsvarig og kjønnsnøytral.
- Hvis arbeidstaker dør før alle pensjonspengene er utbetalt, blir det som står igjen overført til forsikringsfelleskapet og ikke til etterlatte.
Ny pensjon i PBL-barnehager fra 2020
PBL ble i august 2019 enig med arbeidstakerorganisasjonene om en ny tjenestepensjonsordning i PBLs tariffområde. Den nye ordningen trådte i kraft 1. januar 2020. Den nye ordningen er en såkalt hybridpensjon og har fått navnet Barnehagepensjon.
Her er de viktigste prinsippene:
- Innskuddsbasert opptjeningssystem med opptjening for alle år i arbeid. Pensjonen kan tas ut tidligst ved fylte 62 år. Jo lenger arbeidstaker står i jobb, jo høyere blir årlig pensjonsutbetaling.
- Arbeidstakere som er født før 1.1.1968, og som per 31. desember 2019 var omfattet av PBLs ytelsespensjonsordning, fortsetter å tjene opp pensjonsrettigheter i denne ordningen.
- Opptjening i ny ordning startet 1. januar 2020.
- Ansatte kan, men må ikke velge risikoprofil og investeringsvalg.
- Arbeidstakere som er født etter 31.12.1967 og som har tjent opp pensjonsrettigheter i gammel ordning, får pensjonen beregnet på grunnlag av opptjening i begge ordningene.
- Alle ansatte skal sikres AFP. Den gamle ordningen videreføres midlertidig. Ny AFP-ordning skal avklares på et senere tidspunkt.
- Utbetalingen av alderspensjon er livsvarig og kjønnsnøytral. Den eksisterende AFP utbetales fra 62 til 67 år.
- Hvis arbeidstaker dør før alle pensjonspengene er utbetalt, blir det som står igjen overført til forsikringsfelleskapet og ikke til etterlatte.
Lukkede pensjonsordninger i kommunale og private barnehager
- Både i kommunale barnehager og i PBL-tariffen var det frem til årsskiftet 2019/2020 en ytelsespensjon.
- De ytelsesbaserte pensjonsordningene i kommunal sektor og PBL-området er fra 1. januar 2020 lukket. Det betyr at ingen nyansatte meldes inn i ordningene.
- I kommunal sektor vil ansatte født i 1962 eller tidligere fortsatt tjene opp pensjonsrettigheter i den lukkede ytelsespensjonsordningen.
- I PBL-området vil ansatte født i 1967 eller tidligere, og som har vært omfattet av PBLs ytelsespensjonsordning, fortsatt tjene opp pensjonsrettigheter i den lukkede ordningen.
- Aktuarfirmaet Lillevold & Partners sammenlignet i 2017 pensjonsytelsene i kommunal sektor og PBL-området.
- 36 av 40 eksempelansatte ville ifølge analysen få høyere pensjonsutbetaling med PBL-pensjon enn med offentlig pensjon dersom de jobbet frem til de var 67 år.
- Lillevold & Partners fant i hovedsak to forskjeller i disse pensjonsordningene:
- Det er levealdersjustering i KS-modellen og ikke i PBL-modellen.
- PBL-pensjonen regnes ut fra fulltidslønn og avkortes forholdsmessig for dem med deltidsstilling, mens den offentlige pensjonen regnes ut fra faktisk sluttlønn.
Pensjonskostnader i barnehagesektoren
- Kommunale barnehager har i gjennomsnitt rapportert en brutto pensjonskostnad på 17,9 prosent (median: 18,2 prosent) av lønnsgrunnlaget (KOSTRA 2018). Mellom kommunene varierer pensjonskostnadene fra 14 til 24 prosent av lønnsgrunnlaget.
- Private barnehager har i gjennomsnitt lavere pensjonskostnader enn kommunale, men det finnes ingen fullstendig oversikt over hva nivået på kostnadene er.
- Telemarksforsking har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet regnet ut at gjennomsnittlige pensjonskostnader i private barnehager i 2017 var på 7,7 prosent av lønnskostnadene sine. Dette regnestykket inneholder kun regnskapsførte innbetalte premier og ikke kostnader dekket gjennom barnehagenes premiefond. Det gir dermed ikke et fullstendig bilde av de reelle kostnadene til pensjon over tid.
- Aktuarfirmaet Lillevold & Partners har på oppdrag fra PBL foretatt en vurdering av kostnadsbildet av pensjon blant barnehager med PBL-pensjon. Gjennom beregning av «Service Cost» finner L&P en pensjonskostnad for 2017 som var 10,7 prosent av lønnsgrunnlaget for et representativt utvalg barnehager. Kostnader til AFP kommer i tillegg og utgjør for barnehager med PBL-pensjon i gjennomsnitt 0,8 prosent. For PBL-barnehagene blir dermed den reelle gjennomsnittlige pensjonskostnaden – etter denne regnemåten – 11,5 prosent av lønnsgrunnlaget.
- «Det trenger ikke å være store endringer i finansmarkedet før den gjennomsnittlige pensjonskostnaden må økes opp mot tilskuddssatsen på 13 %», skriver Lillevold & Partners.
- 7 av 10 ansatte i private barnehager er omfattet av PBL-pensjonen. Private barnehager som ikke har PBL-pensjon kan ha et annet kostnadsbilde.
Slik dekkes pensjonskostnadene i private barnehager
- Private barnehager får, som en integrert del av tilskuddssystemet, et pensjonspåslag på 13 prosent av brutto lønnsutgifter i hjemkommunens egne ordinære barnehager. Pensjonspåslaget beregnes utfra antall store/små barn i barnehagen, ikke utfra antall ansatte.
- Pensjonspåslagets størrelse er fastsatt på bakgrunn av beregninger foretatt av Telemarksforsking, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Påslaget skal ifølge regnestykket dekke pensjonsutgiftene til 90 prosent av de private barnehagene.
- Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonskostnader enn det pensjonspåslaget dekker, kan søke til kommunen om å få dekket kostnadene. Kommunens plikt til å dekke private barnehagers pensjonsutgifter er begrenset oppad til kommunens pensjonsutgifter per heltidsstilling i egne tilsvarende barnehager.
PBL mener
- Det er en myte at ansatte i private barnehager har dårligere pensjonsytelser enn ansatte i kommunale barnehager.
- Det er ikke noe mål i seg selv at pensjonskostnadene skal være så høye som mulig. Det viktige er at de ansatte får gode ytelser.
- Private barnehager får tilskudd for å gi sine ansatte gode pensjonsvilkår. De som ikke kan dokumentere gode pensjonsordninger for sine ansatte, bør derfor kunne få avkorting i tilskuddene.
- Dagens finansieringsmodell med et generelt pensjonspåslag er ikke perfekt. Men eventuell overfinansiering av pensjonskostnader må ses i sammenheng med eventuell underfinansiering av andre kostnader, slik at det over tid blir best mulig samsvar mellom kostnader og finansiering av private barnehager.
- Det vil derfor være uansvarlig å kutte i pensjonspåslaget uten nøye å se det i sammenheng med tilskuddsordningen som helhet.