Ny pensjon i kommunale barnehager fra 2020
Frem til 1. januar 2020 var alle ansatte i kommunale barnehager omfattet av en ytelsespensjonsordning. Denne ble da lukket og erstattet med en ny ordning kalt Påslagsmodellen.
Her er de viktigste prinsippene:
- Alle år ansatte tjener opp pensjon, teller med. Pensjonen kan tas ut tidligst ved fylte 62 år og senest ved fylte 75 år. Jo lenger arbeidstaker står i jobb, jo høyere blir årlig pensjonsutbetaling.
- Arbeidstakere født i 1962 eller tidligere tjener fortsatt opp pensjonsrettigheter i den gamle ytelsespensjonsordningen.
- Opptjening i ny ordning startet 1. januar 2020.Arbeidstakere som er født etter 1962 og som har tjent opp pensjonsrettigheter i gammel ordning, får pensjonen beregnet på grunnlag av opptjening i begge ordningene.
- Innbetalt beholdning blir regulert i takt med lønnsveksten i samfunnet så lenge man er i jobb. Når man går av med pensjon, reguleres pensjonen med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten i samfunnet.
- Utbetalingen av alderspensjon er livsvarig og kjønnsnøytral.
- Fra 2025 ble den gamle tidligpensjonsordningen AFP (utbetaling fra 62 til 67 år) erstattet med en ny og livsvarig AFP.
- Hvis arbeidstaker dør før alle pensjonspengene er utbetalt, blir det som står igjen overført til pensjonsfelleskapet og ikke til de etterlatte.
Ny pensjon i PBL-barnehager fra 2020
Frem til 1. januar 2020 var de fleste barnehageansatte i PBLs tariffområde omfattet av en ytelsespensjonsordning, mens et mindretall var omfattet av en midlertidig innskuddsbasert ordning. Disse ble da lukket og erstattet med en ny hybridpensjonsordning kalt Barnehagepensjon.
Her er de viktigste prinsippene:
- Innskuddsbasert opptjeningssystem med 7 prosent sparing (8,07 prosent for kvinnelige ansatte) og opptjening for alle år i arbeid. Pensjonen har livsvarig utbetaling og kan tas ut tidligst ved fylte 62 år. Jo lenger arbeidstaker står i jobb, jo høyere blir årlig pensjonsutbetaling.
- Arbeidstakere som er født før 1.1.1968, og som per 31. desember 2019 var omfattet av PBLs ytelsespensjonsordning, fortsetter å tjene opp pensjonsrettigheter i denne ordningen.
- Opptjening i ny ordning startet 1. januar 2020.Ansatte kan, men må ikke velge risikoprofil og investeringsvalg. Arbeidstakere som er født etter 31.12.1967 og som tidligere har tjent opp pensjonsrettigheter i gammel ordning, får pensjonen beregnet på grunnlag av opptjening i begge ordningene.
- Innbetalt innskudd plasseres i aksjer (indeksfond) og rentepapirer. For å redusere risikoen ved kortsiktige svingninger i aksjemarkedet, flyttes mer av beholdningen over fra aksjer til rentepapirer når pensjonsalder nærmer seg.
- Alle ansatte skal fortsatt sikres AFP. Partene har avtalt innmelding i Fellesordningen fra 2026.
- Utbetalingen av alderspensjon er livsvarig og kjønnsnøytral.
- Hvis arbeidstaker dør før alle pensjonspengene er utbetalt, blir det som står igjen overført til pensjonsfelleskapet og ikke til etterlatte.
Ikke alle private barnehager er omfattet av PBLs pensjonsordning. Men de fleste ordinære private barnehager er i dag omfattet av en variant av hybridpensjon.
Sammenligning av dekningene i offentlig tjenestepensjon og PBL Barnehagepensjon

Forventet utbetalt tjenestepensjon i prosent av sluttlønn
- Storebrand har laget en prognose over hvor mye ansatte i ulike aldersgrupper kan forvente utbetalt i tjenestepensjon med henholdsvis offentlig tjenestepensjon (påslagsmodellen) og PBL Barnehagepensjon, med opptjening fra 01.01.2020.
- Beregningene bygger på Finans Norges bransjeavtale for avkastningsprognoser i pensjonsinnretninger.Tallene viser forventet tjenestepensjon fra de respektive ordningene i prosent av sluttlønn.
- Pensjon fra Folketrygden, AFP og tidligere tjenestepensjonsordninger som den ansatte har tjent opp rettigheter i, kommer i tillegg til dette.

AFP i kommunale og private barnehager
- Ansatte i alle kommunale og minst 95 prosent av de private barnehagene har en avtale om avtalefestet pensjon (AFP).
- De som arbeider i offentlig sektor og i PBLs tariffområde har frem til nå vært omfattet av en «gammel» AFP, som er en tidligpensjonsordning med mulig utbetaling mellom 62 og 67 år.
- I offentlig sektor ble det innført ny AFP fra 2025. I PBLs tariffområde er det avtalt innmelding i Fellesordningen fra 2026. I begge disse ordningene gis AFP som et livsvarig påslag på tjenestepensjonen til dem som oppfyller kriteriene.
Lukkede pensjonsordninger i kommunale og private barnehager
- Både i kommunale barnehager og i PBL-tariffen var det frem til årsskiftet 2019/2020 en ytelsespensjon.
- De ytelsesbaserte pensjonsordningene i kommunal sektor og PBL-området er fra 1. januar 2020 lukket. Det betyr at ingen nyansatte meldes inn i ordningene.
- I kommunal sektor vil ansatte født i 1962 eller tidligere fortsatt tjene opp pensjonsrettigheter i den lukkede ytelsespensjonsordningen.
- I PBL-området vil ansatte født i 1967 eller tidligere, og som har vært omfattet av PBLs ytelsespensjonsordning, fortsatt tjene opp pensjonsrettigheter i den lukkede ordningen.
Pensjonskostnader i barnehagesektoren
- Kommunale barnehager rapporterte i 2022 og 2023 henholdsvis en brutto pensjonskostnad på i gjennomsnitt 21,7 og 27,9 prosent av lønnsgrunnlaget (Kilde: KOSTRA).
- Private barnehager med hybridpensjon/ytelsespensjon hadde, etter beregninger utført av Telemarksforsking, i gjennomsnitt en brutto pensjonskostnad på 14 prosent i 2023.
- Både i kommunale og private barnehager kommer et fratrekk på to prosent (som arbeidstaker dekker) fra bruttotallene. Eventuell bruk av premiefond fremgår ikke av bruttotallene.
- Kunnskapsdepartementet har anslått at dersom private barnehager hadde fått pensjonstilskudd på samme nivå som pensjonskostnadene i kommunale barnehager, ville det gitt kommunene økte kostnader på to til tre milliarder kroner i året.
Slik dekkes pensjonskostnadene i private barnehager
- Pensjonskostnadene i kommunale barnehager trekkes ut av beregningsgrunnlaget for driftstilskudd til private barnehager.
- Private barnehager får i stedet, som en integrert del av tilskuddssystemet, et pensjonspåslag på 10 prosent av brutto lønnsutgifter i hjemkommunens egne ordinære barnehager. Pensjonspåslaget utbetales med utgangspunkt i antall store/små barn i barnehagen, ikke utfra antall ansatte.
- Frem til 2021 var pensjonspåslaget på 13 prosent. Dette er fra og med 2022 nedjustert til 10 prosent. Barnehager som ikke inngikk i et konsern, var omfattet av en overgangsordning i perioden 2022-2024.
- Private barnehager som har høyere pensjonskostnader enn det pensjonspåslaget dekker, kan søke til kommunen om å få dekket kostnadene. Men under visse forutsetninger:
- Kommunens plikt til å dekke private barnehagers pensjonsutgifter er begrenset oppad til kommunens pensjonsutgifter per heltidsstilling i egne tilsvarende barnehager.
- Pensjonskostnader som kommunen dekker gjennom bruk av premiefond, er her ikke definert som pensjonskostnader. I den grad kommunen bruker av sitt premiefond til å finansiere deler av egne pensjonsutgifter, vil den øvre grense for hvilke pensjonskostnader private barnehager har krav på å få dekket, bli tilsvarende lavere.
- Bare pensjonsavtaler som er inngått før 01.01.2019 er omfattet av søknadsordningen. - PBL har beregnet at 7 av 10 barnehager i PBLs tariffområde i 2024 ikke fikk dekket sine faktiske pensjonsutgifter gjennom driftstilskuddet.