Nøkkeltall om økonomi, overskudd og utbytte i barnehagene
- I 2023 gikk 41 prosent av alle ordinære private barnehager med underskudd. 30 prosent av barnehagene hadde et overskudd på 400.000 kroner eller mer.
- I sum hadde private barnehager i 2023 et overskudd på 470 millioner kroner. Dette utfra et regnestykke med samlet overskudd (933 mill. kr), minus samlet underskudd (463 mill. kr). Tallet inkluderer også barnehager organisert som enkeltpersonforetak.
- Kommunene finansierte i 2023 ordinær drift i kommunale og private barnehager med henholdsvis 26,4 og 22,3 milliarder kroner.
- Overskuddet i den private delen av sektoren som helhet utgjorde i 2023 cirka 1,6 prosent av inntektene.
- De ordinære private barnehagene hadde i 2023 i snitt et overskudd på 1,1 prosent av inntektene. I dette regnestykket er det regnet snitt av årsresultatene til de enkelte barnehagene, og ikke brukt makrotall slik som i kulepunktet over. (Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL)
- 51 av 2.292 ordinære private barnehager betalte utbytte til eierne i 2023. (Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL).
- Utbyttet i ordinære private barnehager var i 2023 totalt 24 mill. kr og utgjorde 0,08 prosent av samlet foreldrebetaling og tilskudd i barnehagesektoren. (Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL)
Offentlige kostnader til kommunale og private barnehager
- Diagrammet under viser Telemarksforskings tall for offentlig finansiering av ordinær drift i henholdsvis kommunale og private barnehager.
- Finansiering av familiebarnehager og særskilt tilrettelegging er trukket ut av bruttotallene.
Graden av økonomisk likebehandling
For å beregne i hvilken grad kommunale og private barnehager blir likebehandlet krone for krone, må man både se på omfanget av overførte midler og beregne aktiviteten i ordinære kommunale og private barnehager. Dette gjøres gjennom å beregne det offentliges kostnad per korrigerte oppholdstime. Agenda Kaupang følger den standardiserte nøkkelen til Statistisk Sentralbyrå (SSB) ved å telle småbarn (0-2) år som 2,0 barn.
Antall oppholdstimer bygger på barnehagenes BASIL-rapportering, og oppholdstiden er kategorisert i seks grupper, basert på antall timer det enkelte barnet har tilgang på. For eksempel vil et barn med heltidsplass plasseres med 41 oppholdstimer i uken og 48 uker i året, uavhengig av hvor mange timer barnet faktisk oppholder seg i barnehagen.
Nedenstående utregning er gjort av PBL, med tall fra SSB og BASIL, og med Agenda Kaupangs metode for vekting av små og store barn.
Agenda Kaupang: Private barnehager sparer samfunnet for milliarder
I rapporten Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige har Agenda Kaupang analysert hvor mye henholdsvis kommunale og private barnehageplasser koster det offentlige.
- Agenda Kaupang har tatt utgangspunkt i det offentliges utgifter per korrigert oppholdstime i private og kommunale barnehager, i perioden 2008 til 2023. Tallgrunnlaget er offentlig statistikk fra SSB under KOSTRA-statistikkene.
- Analysen viser hva det offentlige hvert år måtte ha brukt, mer eller mindre, dersom alle private barnehageplasser ble erstattet med kommunale barnehageplasser.
- Agenda Kaupangs konklusjon: «Beregningene viser at gjennomsnittlig besparelse de siste fem år er på 4,3 mrd. kroner.» Beløpene er målt i 2023-kroner.
Slik reguleres økonomien i private barnehager
- Bruken av foreldrebetaling og offentlige tilskudd er regulert i barnehageloven og økonomiforskriften til barnehageloven.
- Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. (barnehageloven § 21-23). Dette innebærer at følgende vilkår må være oppfylt:
1. Barnehagen kan bare belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen.
2. Barnehagen kan ikke overfor eier eller eiers nærstående eller selskap i samme konsern som eier foreta transaksjoner og belastes kostnader på vilkår eller med beløp som avviker fra eller overstiger det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter.
3. Barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager. - Alle private barnehager skal hvert år rapportere inn et resultatregnskap til Utdanningsdirektoratet og kommunen. I den forbindelse skal revisor attestere på at resultatregnskapet er ført i henhold til reguleringene i barnehageloven og forskriften. Dette kommer i tillegg til ordinær revisjon av regnskapet.
- Utdannningsdirektoratets tilsynsorgan skal gå gjennom resultatregnskapet og vurdere risikoen for brudd på bestemmelsene i barnehageloven og økonomiforskriften. På bakgrunn av risikovurdering iverksettes tilsyn.
- Dersom tilsynsmyndigheten etter tilsyn konkluderer med at barnehagen har brukt penger i strid med regelverket, kan tilskudd kreves tilbakebetalt.
Fire av ti private barnehager går med underskudd
Diagrammet viser årsresultatet i ordinære private barnehager over tid.
- Tidligere har normalt én av tre private barnehager gått i minus.
- De siste årene har fire av ti barnehager gått i minus.
- Hvert år har cirka tre av ti barnehager et positivt årsresultat på mer enn 400.000 kroner.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL - Resultatregnskap fra private barnehager
Resultatmargin i private barnehager
Resultatmargin er forholdet mellom årsresultat og omsetning, vanligvis presentert i prosent.
- Bare ordinære barnehager er med i denne oversikten.
- Årsresultatet i den enkelte barnehage er målt i prosent av den enkelte barnehages inntekter. Deretter er årsresultatene (i prosent) for hver barnehage summert og delt på antall enheter. På den måten vektes hver barnehage likt.
- Det er regnet både hva barnehagene i gjennomsnitt har i årsresultat og hva medianen er. Gjennomsnittet er summen av årsresultat målt i prosent, delt på antall barnehager. Medianen finner du ved å sortere dataene i stigende rekkefølge – og finne tallet i midten.
- I 2023 var barnehagenes gjennomsnittlige årsresultat på 1,1 prosent.
- En alternativ måte å beregne gjennomsnittlig årsresultat er å dele sektorens samlede årsresultat (målt i kroner) på sektorens samlede inntekter. Med denne metoden får du et bilde av økonomien i sektoren dersom alle barnehagene hadde samme eier. Men metoden tar i mindre grad høyde for forskjellene fra barnehage til barnehage, og sier mindre om hva slags resultatmargin barnehager flest har.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL - Resultatregnskap fra private barnehager
Gjennomsnittlig årsresultat i private barnehager
- Søylene viser gjennomsnittlig årsresultat i ordinære private barnehager - alle barnehagene sett under ett.
- Streken viser medianen. Median defineres som verdien til tallet som deler utvalget på midten, med like mange elementer på hver side
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL - Resultatregnskap fra private barnehager
Gjennomsnittlig årsresultat i private barnehager i din kommune
- Diagrammet viser gjennomsnittlig årsresultat i ordinære private barnehager brutt ned på den enkelte kommune.
- Alle organisasjonsformer er inkludert, også enkeltpersonforetak der eier ikke mottar lønn, men der godtgjørelse for eiers arbeidsinnsats hentes ut av årsresultatet.
- Velger du flere kommuner, kan du sammenligne ulike kommuner.
- Ekstremverdier i diagrammet kan ha regnskapstekniske årsaker og dermed ikke være et uttrykk for barnehagenes drift dette året. For å vurdere barnehagenes lønnsomhet, bør man se utviklingen over tid og ikke bare ett enkelt år.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL - Resultatregnskap fra private barnehager
Utbytte i private barnehager
- Diagrammet under viser samlet utbytte i ordinære private barnehager i perioden 2017-2023.
- Familiebarnehager er ikke med i oversikten ettersom disse ofte er organisert som enkeltpersonforetak, der også godtgjørelse for eiers arbeidsinnsats (lønn) innrapporteres som utbytte.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL - Resultatregnskap fra private barnehager
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL - Resultatregnskap fra private barnehager
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL - Resultatregnskap fra private barnehager
Personalkostnader i private barnehager
- Personalkostnadene utgjør om lag 80 prosent av de samlede driftskostnadene i private barnehager.
- For nærmere definisjon av barnehagenes personalkostnader, se detaljer under diagrammet.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL - Resultatregnskap fra private barnehager.
Personalkostnader består av følgende poster:
1. Lønn, feriepenger m.v.
2. Annen oppgavepliktig godtgjørelse.
3. Arbeidsgiveravgift.
4. Innberetningspliktig pensjonskostnad (ikke pensjonsforsikring).
5. Arbeidsgodtgjørelse til eiere.
6. Annen personalkostnad.
7. Pensjonsforsikring.
8. Egen pensjonsordning.
9. Innleid personell.For at tallene skal gi et mest mulig riktig bilde av virksomheten, er offentlige refusjoner vedrørende arbeidskraft (sykepengerefusjon m.m.) trukket fra.