Close

Tilskudd i barnehagesektoren

Tilskudd på 1-2-3

  1. Tilskuddene til private barnehager baseres delvis på faktiske kostnader i kommunale barnehager i hjemkommunen, delvis på bakgrunn av beregninger av gjennomsnittskostnader i private barnehager, og delvis på bakgrunn av estimater.
  2. Det skiller cirka 100.000 kroner per barn (under 3 år) i driftstilskudd mellom kommunene som bruker minst og mest på barnehage.
  3. For en middels stor barnehage vil forskjellene i tilskuddsnivå kunne utgjøre opptil fire millioner kroner i året.

Fakta om offentlig finansiering av kommunale og private barnehager

  • Drift av private og kommunale barnehager finansieres av foreldrebetaling og offentlige overføringer (tilskudd).
  • I snitt dekker offentlige tilskudd 87 prosent av kostnadene i private barnehager (2018).
  • Kommunale barnehager får offentlige overføringer over kommunens budsjett. Private barnehager får de offentlige overføringene gjennom tilskudd fra hjemkommunen.
  • Private barnehager får et driftstilskudd og et kapitaltilskudd. Barnehagene får tilskudd for det antall små (0-2 år) og store (3-6 år) barn som har plass i barnehagen.
  • Kapitaltilskuddet er et gitt kronebeløp per barnehageplass og skal i teorien dekke barnehagens rente- og avskrivningskostnader. Tilskuddet avtar i takt med barnehagens alder.
  • Driftstilskuddet bygger delvis på kostnader i kommunale barnehager i hjemkommunen to år i forveien, og delvis på sjablonger og estimater.
  • Kommunale barnehager har i gjennomsnitt rapportert en brutto pensjonskostnad på 17,9 prosent (median: 18,2 prosent) av lønnsgrunnlaget (2018).
  • Private barnehager får, som en integrert del av driftstilskuddet, et pensjonspåslag på 13 prosent av lønnskostnadene i de kommunale barnehagene i hjemkommunen. Dette skal ifølge beregningene dekke pensjonskostnadene til 90 prosent av barnehagene.
  • Private barnehager får, som en integrert del av driftstilskuddet, et administrasjonspåslag på 4,3 prosent av gjennomsnittlige driftskostnader i kommunale barnehager i hjemkommunen. Dette skal ifølge et estimat dekke administrative kostnader som ikke inngår i beregningsgrunnlaget i de kommunale barnehagene.
  • Verken pensjonspåslaget, administrasjonspåslaget eller kapitaltilskuddet er tenkt nøyaktig å skulle dekke de reelle kostnadene i den enkelte barnehage fra år til år. Men i sum er tilskuddet til private barnehager ment å gi mest mulig korrekt dekning over tid.
  • Se også Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager.

Store variasjoner fra kommune til kommune

Driftstilskuddet til private barnehager varierer med opptil 100.000 kroner per barn per år fra kommunen med høyest til kommunen med lavest sats. For en middels stor barnehage (18 små og 32 store barn) utgjør det en forskjell i tilskudd på om lag fire millioner kroner per år. 

 

Tilskuddene varierer ikke bare fra kommune til kommune, men kan også variere mye fra år til år i samme kommune.

 

Alle barnehager i Norge skal oppfylle samme krav til kvalitet, de følger den samme rammeplanen og de samme pedagog- og bemanningsnormer. Store variasjoner i tilskuddet påvirker den enkelte barnehages mulighet for å gi et tilbud med høy kvalitet. 

Tilskuddssatser per barn (0-2 år) i private barnehager

  • Kommunene beregner egne satser for små (0-2 år) og store (3-6 år) barn.
  • På grunn av høyere krav til grunnbemanning og pedagogtetthet for de yngste barna, er tilskuddssatsene for disse barna høyere.
  • Grafen nedenfor viser tilskuddssatsene (per barn, 0-2 år) i landets kommuner. 

 

Tilskudd til private barnehager i din kommune

  • Velg kommune for å se tilskuddssatsene i enkeltkommuner. For å sammenligne mellom kommuner, kan du velge flere kommuner.
  • Du kan også sammenligne kommuner i samme kommunegruppe eller kommuner i samme arbeidsgiveravgiftssone.
  • Velger du å vise tilskuddssatser for flere år, vil grafen vise et gjennomsnitt av disse.
  • Ved kommunesammenslåing vil private barnehager som hovedregel få tilskudd basert på to år gamle regnskap i den gamle kommunen de tilhørte, frem til den nye kommunen har et eget regnskap å beregne tilskudd fra. Dette vil i en periode kunne gi ulikhet i tilskudd innad i én kommune.
  • Flere av tilskuddsvedtakene for 2020 er gjenstand for klageprosesser. Endringer vil kunne komme, og satser blir oppdatert fortløpende.

Kilde: Kommunenes satsberegninger, innhentet av PBL.

For eksportering av data og andre valg, høyreklikk på diagrammet.

  • Sjekk hvordan tilskuddet per barn i private barnehager i din kommune er sammenlignet med landsgjennomsnittet.
  • Du kan også sammenligne kommuner i samme kommunegruppe eller kommuner i samme arbeidsgiveravgiftssone.
  • Om kommunesammenslåing, se tekst til forrige diagram.
  • Om tilskuddssatsene for 2020, se tekst til forrige diagram. 

Kilde: Kommunenes satsberegninger, innhentet av PBL.

For eksportering av data og andre valg, høyreklikk på diagrammet.

Slik varierer tilskuddssatsene

  • Diagrammet nedenfor viser hvor mange kommuner som har tilskuddssatser innenfor gitte nivåintervaller.
  • Det store flertallet av kommuner har i 2020 en tilskuddssats (per barn, 0-2 år) mellom 205.000 og 235.000 kroner. Også mellom disse kommunene vil tilskuddet til to middels store private barnehager variere betydelig. Forskjellen på 30.000 kroner per barn (0-2 år) utgjør en million kroner i årlig driftstilskudd for en barnehage med 18 små og 32 store barn. 

Kilde: Kommunenes satsberegninger, innhentet av PBL.

Mange kommuner gjør feil ved beregning av tilskuddssatser

  • PBL får hvert år inn vedtak om tilskuddsberegning i kommunene der PBL har medlemsbarnehager. Grunnlaget og beregningene blir deretter kontrollert.
  • Hvert år påpeker PBL feil i beregningene til 40-60 prosent av kommunene.
  • Kommunene gjør feil både i kommunens og de private barnehagenes favør.
  • For tilskuddsårene 2018, 2019 og 2020 har PBLs kontroller medført flytting av totalt nærmere 300 millioner kroner (juni 2020).

Kilde: PBL

Se oversikt over pedagogtetthet, bemanning og tilskudd i hele Norge

  • Hvordan er sammenhengen mellom tilskuddsnivå og bemanning i kommunene?
  • Se rangert liste med pedagogtetthet, pedagogandel, grunnbemanning og i alle kommuner med private barnehager. 

Mer om de ulike tilskuddselementene

  • Driftstilskuddene til en privat barnehage beregnes med utgangspunkt i faktiske kostnader to år i forveien i kommunale barnehager i hjemkommunen. Kommuner som fastsetter egne satser, skal indeksregulere tilskuddsgrunnlaget med kommunal deflator. Dette for at lønns- og prisstigning ikke skal stå i veien for prinsippet om likebehandling.
  • Private barnehager får, som en integrert del av driftstilskuddet, et pensjonspåslag på 13 prosent av lønnskostnadene i de kommunale barnehagene i hjemkommunen. Dette skal ifølge beregningene dekke pensjonskostnadene til 90 prosent av barnehagene.
  • Private barnehager får, som en integrert del av driftstilskuddet, et administrasjonspåslag på 4,3 prosent av gjennomsnittlige driftskostnader i kommunale barnehager i hjemkommunen. Dette skal ifølge et estimat dekke administrative kostnader som ikke inngår i beregningsgrunnlaget i de kommunale barnehagene.
  • På grunn av ulikt kostnadsnivå i kommunale barnehager i ulike kommuner, skiller det opptil 100.000 kroner fra kommune til kommune i hvor mye private barnehager får i årlig driftstilskudd for et barn (0-2 år). For en gjennomsnittlig stor barnehage (18 små barn, 32 store barn) utgjør forskjellen mer enn 3,8 millioner kroner.
  • Private barnehager i kommuner uten kommunale barnehager får tilskudd basert på nasjonale satser, fastsatt av Utdanningsdirektoratet. Nasjonale satser bygger på et gjennomsnitt av kostnader i kommunale barnehager i hele landet. For 2020 er nasjonal sats 231.600 kroner for barn under tre år og 111.800 kroner for barn over tre år.
  • Private barnehager får tilskudd som skal dekke rente- og avskrivningskostnader. Satsene er fastsatt av Utdanningsdirektoratet etter beregninger foretatt av Telemarksforsking.
  • Satsene baserer seg på tall fra Husbanken som viser gjennomsnittlige anskaffelseskostnader av i all hovedsak private barnehager, samt effektiv tiårig fast rente i Husbanken.
  • Tilskuddssatsene betales per heltidsplass (0-6 år) og avtar med barnehagens alder, beregnet ut fra barnehagens godkjenningsår. For 2020 gjelder følgende satser:
    2018-2020: Kr 23.900,-
    2015-2017: Kr. 20.200,-
    2012-2014: Kr. 16.400,-
    T.o.m 2011: Kr. 9.300,-
  • I forbindelse med innføring av bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm har staten innført to overgangsordninger: Alle kommunale og private barnehager fikk i en periode ekstra pedagogtilskudd til å dekke kostnader til flere barnehagelærere. Noen barnehager får i tillegg ekstra tilskudd for å dekke kostnader til høyere grunnbemanning.
  • Pedagogtilskuddet ble utbetalt per barn i barnehagen i perioden 2017-2019. Beløpet som ble bevilget i statsbudsjettet 2017 utgjorde 1.199 kroner i året for store barn og 2.158 kroner for små barn. Satsen ble senere justert i takt med lønnsveksten.
  • Kommunene har fått tilskuddet inn i rammefinansieringen. De private barnehagene fikk en stykkprisfinansiering som ble avsluttet ved årsskiftet 2019-2020.
  • Ekstra tilskudd til grunnbemanning ble i revidert nasjonalbudsjett for 2018 og over statsbudsjettet 2019 øremerket til små barnehager i kommuner der de kommunale barnehagene per 15.12.2017 ikke hadde en bemanning på maksimalt 6,0 barn over 3 år per ansatt.
  • Små barnehager er her definert som barnehager med maksimalt 45 alderskorrigerte barn. Ett barn på 0-2 år telles som to.
  • I statsbudsjettet for 2020 er det bevilget 111 millioner kroner til å videreføre ordningen, men dette året bare for private barnehager.  376 private barnehager får i 2020 kr. 293.112,- hver til å finansiere bemanningsnormen. Dette er siste året med denne ordningen.
  • Alle barn fortjener å få gå i en god barnehage. Det er urimelig forskjellsbehandling når barn i én kommune går i barnehager med vesentlig dårligere forutsetninger for å levere et barnehagetilbud med høy kvalitet, enn barn i en annen kommune.
  • Alle barnehager må oppfylle de samme kravene som stilles i barnehageloven, rammeplanen, pedagognormen og bemanningsnormen. Da bør de også ha likeverdige rammevilkår og like forutsetninger for å oppfylle nasjonale kvalitetskrav.
  • Systemet for finansiering av private barnehager må endres. Dagens system gir kommunene incentiver til å kutte i kvaliteten i barnehagene.
  • Sektoren trenger et nytt finansieringssystem som belønner satsing på kvalitet – og som kan gi avkorting i tilskuddene til barnehager som ikke oppfyller normer eller ikke kan dokumentere gode lønns- og pensjonsbetingelser for ansatte.