Økonomi i barnehagesektoren
Økonomi på 1-2-3
- Ordinære private barnehager hadde i 2022 i gjennomsnitt et overskudd på 0,1 prosent.
- Syv av ti kroner som innrapporteres som utbytte i sektoren, er godtgjørelse (lønn etc.) til eiere av enkeltpersonforetak.
- Ifølge Agenda Kaupang har samfunnet i løpet av perioden 2008-2022 spart 43,8 milliarder kroner på å bruke private drive barnehager sammenlignet med om kommunene skulle drevet alle barnehagene selv.
Nøkkeltall om økonomi, overskudd og utbytte i barnehagene
- I 2022 gikk 45 prosent av alle ordinære private barnehager med underskudd. 26 prosent av barnehagene hadde et overskudd på 400.000 kroner eller mer.
- I sum hadde private barnehager i 2022 et overskudd på 297 millioner kroner. Dette utfra et regnestykke med samlet overskudd (870 mill. kr), minus samlet underskudd (573 mill. kr). Tallet inkluderer også barnehager organisert som enkeltpersonforetak.
- Ifølge Telemarksforsking finansierte kommunene ordinær drift i kommunale og private barnehager med henholdsvis 24,3 og 22,1 milliarder kroner i 2021.
- Overskuddet i den private delen av sektoren som helhet utgjorde i 2022 cirka 1,1 prosent av inntektene.
- De ordinære private barnehagene hadde i 2022 i snitt et overskudd på 0,1 prosent av inntektene. I dette regnestykket er det regnet snitt av årsresultatene til de enkelte barnehagene, og ikke brukt makrotall slik som i kulepunktet over. (Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL)
- 56 av 2.335 ordinære private barnehager betalte utbytte til eierne i 2022. (Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL).
- Utbyttet i ordinære private barnehager var i 2022 totalt 36 mill. kr og utgjorde 0,13 prosent av samlet foreldrebetaling og tilskudd i barnehagesektoren. (Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL)
- Totalt utbytte fra barnehagesektoren var i 2022 på 85 millioner kroner. Av dette utgjorde godtgjørelse til eiere av enkeltpersonsforetak 59 mill.kr. (Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL)
Offentlige kostnader til kommunale og private barnehager
- Diagrammet under viser Telemarksforskings tall for offentlig finansiering av ordinær drift i henholdsvis kommunale og private barnehager.
- Finansiering av familiebarnehager og særskilt tilrettelegging er trukket ut av bruttotallene.
Graden av økonomisk likebehandling
For å beregne i hvilken grad kommunale og private barnehager blir likebehandlet krone for krone, må man både se på omfanget av overførte midler og beregne aktiviteten i ordinære kommunale og private barnehager.
Dette gjøres gjennom å beregne det offentliges kostnad per alderskorrigerte oppholdstime.
Telemarksforsking og Agenda Kaupang vekter små og store barn litt ulikt. Telemarksforsking teller barn (0-2) som 1,8 stort barn. Agenda Kaupang følger den standardiserte nøkkelen til Statistisk Sentralbyrå (SSB) ved å telle småbarn (0-2) år som 2,0 barn. I Agenda Kaupangs regnestykke er 3-åringer vektet med en faktor på 1,5.
Nedenstående utregning er gjort av PBL, med tall fra Telemarksforsking og BASIL, og med de to nevnte metodene for vekting av små og store barn.
Metode 1: Barn 0-2 år vektes som 1,8 barn. Ellers ingen vekting.
Metode 2: Barn 0-2 år vektes som 2 barn. Barn 3 år vektes som 1,5 barn.
Kilde: Telemarksforsking og PBL
Agenda Kaupang: Private barnehager sparer samfunnet for milliarder
I rapporten Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige har Agenda Kaupang analysert hvor mye henholdsvis kommunale og private barnehageplasser koster det offentlige.
- Agenda Kaupang har tatt utgangspunkt i det offentliges utgifter per korrigert oppholdstime i private og kommunale barnehager, i perioden 2008 til 2022. Tallgrunnlaget er kommunenes regnskap.
- Analysen viser hva det offentlige måtte ha brukt, mer eller mindre, dersom alle private barnehageplasser ble erstattet med kommunale barnehageplasser.
- Agenda Kaupangs konklusjon: «Beregningene viser at det offentlige har spart i gjennomsnitt 2,9 mrd. kr hvert år siden 2008 på å tilby barnehageplasser i privat regi i stedet for i kommunal regi. Samlet besparelse i perioden utgjør 43,8 mr. kroner målt i 2022-kroner.»
Slik reguleres økonomien i private barnehager
- Bruken av foreldrebetaling og offentlige tilskudd er regulert i barnehageloven og økonomiforskriften til barnehageloven.
- Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. (barnehageloven § 21-23). Dette innebærer at følgende vilkår må være oppfylt:
1. Barnehagen kan bare belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen.
2. Barnehagen kan ikke overfor eier eller eiers nærstående eller selskap i samme konsern som eier foreta transaksjoner og belastes kostnader på vilkår eller med beløp som avviker fra eller overstiger det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter.
3. Barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager. - Alle private barnehager skal hvert år rapportere inn et resultatregnskap til Utdanningsdirektoratet og kommunen.
- I den forbindelse skal revisor attestere på at resultatregnskapet er ført i henhold til reguleringene i barnehageloven og forskriften. Dette kommer i tillegg til ordinær revisjon av regnskapet.
- Tilsynsmyndigheten skal gå gjennom resultatregnskapet og vurdere om det er grunn for mistanke om brudd på bestemmelsene i barnehageloven og økonomiforskriften. Ved mistanke skal det iverksettes tilsyn.
- Dersom tilsynsmyndigheten etter tilsyn konkluderer med at barnehagen har brukt penger i strid med regelverket, kan tilskudd kreves tilbakebetalt.
- Kommunene har vært tilsynsmyndighet, men fra 01.01.2022 er et nasjonalt tilsynsorgan underlagt Utdanningsdirektoratet ansvarlig for økonomisk tilsyn med private barnehager.
- Over tid har en av tre barnehager gått i minus.
- Over tid har en av tre barnehager hatt årsresultat på mer enn 400.000 kroner.
- De siste årene er de økonomiske resultatene i sektoren blitt dårligere.
- I 2022 gikk 45 prosent av alle ordinære private barnehager med underskudd.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
Resultatmargin er forholdet mellom årsresultat og omsetning, vanligvis presentert i prosent.
- Bare ordinære barnehager er med i denne oversikten.
- Årsresultatet i den enkelte barnehage er målt i prosent av den enkelte barnehages inntekter. Deretter er årsresultatene (i prosent) for hver barnehage summert og delt på antall enheter. På den måten vektes hver barnehage likt.
- Det er regnet både hva barnehagene i gjennomsnitt har i årsresultat og hva medianen er. Gjennomsnittet er summen av årsresultat målt i prosent, delt på antall barnehager. Medianen finner du ved å sortere dataene i stigende rekkefølge – og finne tallet i midten.
- I 2022 var barnehagenes gjennomsnittlige årsresultat på 0,1 prosent.
- En alternativ måte å beregne gjennomsnittlig årsresultat er å dele sektorens samlede årsresultat (målt i kroner) på sektorens samlede inntekter. Med denne metoden får du et bilde av økonomien i sektoren dersom alle barnehagene hadde samme eier. Men metoden tar i mindre grad høyde for forskjellene fra barnehage til barnehage, og sier mindre om hva slags resultatmargin barnehager flest har.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
Gjennomsnittlig årsresultat i private barnehager
- Søylene viser gjennomsnittlig årsresultat i ordinære private barnehager – alle barnehagene sett under ett.
- Streken viser medianen. Median defineres som verdien til tallet som deler utvalget på midten, med like mange elementer på hver side.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
Gjennomsnittlig årsresultat i private barnehager i din kommune
- Diagrammet viser gjennomsnittlig årsresultat i ordinære private barnehager brutt ned på den enkelte kommune.
- Alle organisasjonsformer er inkludert, også enkeltpersonforetak der eier ikke mottar lønn, men der godtgjørelse for eiers arbeidsinnsats hentes ut av årsresultatet.
- Velger du flere kommuner, kan du sammenligne ulike kommuner.
- Ekstremverdier i diagrammet kan ha regnskapstekniske årsaker og dermed ikke være et uttrykk for barnehagenes drift dette året. For å vurdere barnehagenes lønnsomhet, bør man se utviklingen over tid og ikke bare ett enkelt år.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
Utbytte i private barnehager
- Diagrammet under viser samlet utbytte i ordinære private barnehager i perioden 2017-2022.
- Familiebarnehager er ikke med i oversikten ettersom disse ofte er organisert som enkeltpersonforetak, der også godtgjørelse for eiers arbeidsinnsats (lønn) innrapporteres som utbytte.
- Av 85 millioner kroner i bokført utbytte i sektoren i 2022, står enkeltpersonforetak for 59 millioner kroner.
- Samlet utbytte for aksjeselskapene i sektoren var i 2022 på 22,7 millioner kroner.
- I 2022 ble 16 prosent av alle overskudd overført til konsernselskap som konsernbidrag, mens 65 prosent ble overført til barnehagenes egenkapital.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
Personalkostnader i private barnehager
- Personalkostnadene utgjør om lag 80 prosent av de samlede driftskostnadene i private barnehager.
- For nærmere definisjon av barnehagenes personalkostnader, se detaljer under diagrammet.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager.
Personalkostnader består av følgende poster:
1. Lønn, feriepenger m.v.
2. Annen oppgavepliktig godtgjørelse.
3. Arbeidsgiveravgift.
4. Innberetningspliktig pensjonskostnad (ikke pensjonsforsikring).
5. Arbeidsgodtgjørelse til eiere.
6. Annen personalkostnad.
7. Pensjonsforsikring.
8. Egen pensjonsordning.
9. Innleid personell.
For at tallene skal gi et mest mulig riktig bilde av virksomheten, er offentlige refusjoner vedrørende arbeidskraft (sykepengerefusjon m.m.) trukket fra.
PBL mener:
- Barnehager bør måles på kvaliteten på tilbudet til barn og familier, ikke på barnehagens selskapsform.
- Alle private virksomheter må over tid gå med overskudd. De samlede overskuddene ved drift av barnehager har de siste årene ikke vært større enn de bør være for å sikre arbeidsplasser, vedlikeholde eiendommer og legge til rette for kvalitetsutvikling i sektoren.
- Offentlig finansierte barnehager skal ikke være en arena for superprofitt (avkastning ut over normalavkastning). Derfor bør det stilles strenge vilkår på områder som kvalitet, bemanning og ordnede lønns- og pensjonsvilkår for at barnehager skal ha krav på fullt tilskudd.
- Barnehageeiere som kan være villig til å gå på akkord med kvaliteten i barnehagen for å oppnå rask og høy fortjeneste, har ingenting i sektoren å gjøre.