Øknonomi i barnehagesektoren

Barn som balanserer.

Økonomi på 1-2-3

  1. Ordinære private barnehager hadde i 2022 i gjennomsnitt et overskudd på 0,1 prosent.
  2. Syv av ti kroner som innrapporteres som utbytte i sektoren, er godtgjørelse (lønn etc.) til eiere av enkeltpersonforetak.
  3. Ifølge Agenda Kaupang har samfunnet i løpet av perioden 2008-2022 spart 43,8 milliarder kroner på å bruke private drive barnehager sammenlignet med om kommunene skulle drevet alle barnehagene selv..

Nøkkeltall om økonomi, overskudd og utbytte i barnehagene

Offentlige kostnader til kommunale og private barnehager

Graden av økonomisk likebehandling

For å beregne i hvilken grad kommunale og private barnehager blir likebehandlet krone for krone, må man både se på omfanget av overførte midler og beregne aktiviteten i ordinære kommunale og private barnehager.Dette gjøres gjennom å beregne det offentliges kostnad per alderskorrigerte oppholdstime.Telemarksforsking og Agenda Kaupang vekter små og store barn litt ulikt. Telemarksforsking teller barn (0-2) som 1,8 stort barn. Agenda Kaupang følger den standardiserte nøkkelen til Statistisk Sentralbyrå (SSB) ved å telle småbarn (0-2) år som 2,0 barn. I Agenda Kaupangs regnestykke er 3-åringer vektet med en faktor på 1,5.

Nedenstående utregning er gjort av PBL, med tall fra Telemarksforsking og BASIL, og med de to nevnte metodene for vekting av små og store barn.

Metode 1: Barn 0-2 år vektes som 1,8 barn. Ellers ingen vekting.
Metode 2: Barn 0-2 år vektes som 2 barn. Barn 3 år vektes som 1,5 barn.Kilde: Telemarksforsking og PBL

Agenda Kaupang: Private barnehager sparer samfunnet for milliarder ​

I rapporten Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige har Agenda Kaupang analysert hvor mye henholdsvis kommunale og private barnehageplasser koster det offentlige.

Kilde: "Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige" (Agenda Kaupang, 2023)

Kilde: "Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige" (Agenda Kaupang, 2023)

Slik reguleres økonomien i private barnehager

Fire av ti private barnehager går med underskudd

Diagrammet viser årsresultatet i ordinære private barnehager over tid.

Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL - Resultatregnskap fra private barnehager

Resultatmargin i private barnehager

Resultatmargin er forholdet mellom årsresultat og omsetning, vanligvis presentert i prosent.

Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL - Resultatregnskap fra private barnehager

Gjennomsnittlig årsresultat i private barnehager​

Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL - Resultatregnskap fra private barnehager

Gjennomsnittlig årsresultat i private barnehager i din kommune

Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL - Resultatregnskap fra private barnehager

Utbytte i private barnehager​

Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL - Resultatregnskap fra private barnehager

Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL - Resultatregnskap fra private barnehager

Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL - Resultatregnskap fra private barnehager

Personalkostnader i private barnehager

Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL - Resultatregnskap fra private barnehager.

Personalkostnader består av følgende poster:

1. Lønn, feriepenger m.v.
2. Annen oppgavepliktig godtgjørelse.
3. Arbeidsgiveravgift.
4. Innberetningspliktig pensjonskostnad (ikke pensjonsforsikring).
5. Arbeidsgodtgjørelse til eiere.
6. Annen personalkostnad.
7. Pensjonsforsikring.
8. Egen pensjonsordning.
9. Innleid personell.For at tallene skal gi et mest mulig riktig bilde av virksomheten, er offentlige refusjoner vedrørende arbeidskraft (sykepengerefusjon m.m.) trukket fra.

PBL mener

  • Barnehager bør måles på kvaliteten på tilbudet til barn og familier, ikke på barnehagens selskapsform.
  • Alle private virksomheter må over tid gå med overskudd. De samlede overskuddene ved drift av barnehager har de siste årene ikke vært større enn de bør være for å sikre arbeidsplasser, vedlikeholde eiendommer og legge til rette for kvalitetsutvikling i sektoren.
  • Offentlig finansierte barnehager skal ikke være en arena for superprofitt (avkastning ut over normalavkastning). Derfor bør det stilles strenge vilkår på områder som kvalitet, bemanning og ordnede lønns- og pensjonsvilkår for at barnehager skal ha krav på fullt tilskudd.
  • Barnehageeiere som kan være villig til å gå på akkord med kvaliteten i barnehagen for å oppnå rask og høy fortjeneste, har ingenting i sektoren å gjøre.