Økonomi i barnehagesektoren
Økonomi på 1-2-3
- Privat barnehagesektor (inkludert familiebarnehager) hadde i 2019 et overskudd på cirka 2,4 prosent. De ordinære private barnehagene hadde i gjennomsnitt et overskudd på 2,2 prosent (median 1,9 prosent).
- Samlet utbytte for private, ordinære barnehager i 2019 tilsvarte 0,12 prosent av inntektene i sektoren.
- Ifølge Agenda Kaupang har samfunnet i løpet av perioden 2008-2018 spart 25,7 milliarder kroner på å la private drive barnehager sammenlignet med om kommunene skulle drevet alle barnehagene selv.
Nøkkeltall om økonomi, overskudd og utbytte i barnehagene
- I 2019 gikk 34,5 prosent av alle ordinære private barnehager med underskudd. Cirka én av tre barnehager har et overskudd på 400.000 kroner eller mer.
- I sum hadde private barnehager i 2019 et overskudd på 651 millioner kroner. Dette utfra et regnestykke med samlet overskudd (1.031 mill kr), minus samlet underskudd (380 mill. kr). Tallet inkluderer også barnehager organisert som enkeltpersonforetak.
- Ifølge SSB fikk private barnehager i 2019 totalt 22,1 milliarder kroner i tilskudd og 3,9 milliarder kroner i foreldrebetaling.
- Overskuddet i sektoren som helhet utgjorde i 2019 cirka 2,4 prosent av inntektene.
- De ordinære private barnehagene hadde i 2019 i snitt et overskudd på 2,2 prosent/1,9 prosent (henholdsvis gjennomsnitt og median) av inntektene. I dette regnestykket er det regnet snitt av årsresultatene til de enkelte barnehagene, og ikke brukt makrotall slik som i kulepunktet over. (Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL)
- I rapporten «Markedssvikt, lønnsomhet og gevinstrealisering i barnehagesektoren» skriver BDO at «Egenkapitalen i private barnehager har i snitt hatt høyere avkastning enn Oslo Børs’ hovedindeks.» Men også at: «Overordnet har den private barnehagesektoren hatt en driftsmargin mellom 5 og 7 prosent siden 2007. Sammenlignet med andre tjenesteytende bransjer er dette et normalt nivå.»
- 75 av 2.458 ordinære private barnehager betalte utbytte til eierne i 2019. (Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL).
- Utbyttet i ordinære private barnehager var i 2019 totalt 31,5 mill. kr og utgjorde 0,12 prosent av samlet foreldrebetaling og tilskudd i barnehagesektoren. (Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL)
- Totalt utbytte fra sektoren var i 2019 på 111 millioner kroner. Av dette utgjorde overskudd (inkludert godtgjørelse for eiers arbeidsinnsats) i enkeltpersonsforetak – oftest familiebarnehager – 93 mill.kr. (Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL)
Agenda Kaupang: Private barnehager sparer samfunnet for milliarder
I rapporten Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige har Agenda Kaupang analysert hvor mye henholdsvis kommunale og private barnehageplasser koster det offentlige.
- Agenda Kaupang har tatt utgangspunkt i det offentliges utgifter per korrigert oppholdstime i private og kommunale barnehager, i perioden 2008 til 2018.
- Analysen viser hva det offentlige måtte ha brukt, mer eller mindre, dersom alle private barnehageplasser ble erstattet med kommunale barnehageplasser.
- Agenda Kaupangs konklusjon: «Beregningene viser at det offentlige har spart i gjennomsnitt 2,3 mrd. kr hvert år siden 2008 på å tilby barnehageplasser i privat regi i stedet for i kommunal regi. Samlet besparelse i perioden utgjør 25,7 mrd. kr målt i 2018-kroner.»
- I en oppdatert rapport fra 2021 identifiserer Agenda Kaupang en besparelse på 600 millioner kroner knyttet til det offentliges kostnader til pensjon i henholdsvis kommunale og private barnehager. Ytterligere 600 millioner identifiseres som et etterslep i finansieringen knyttet til at kostnadene i kommunale barnehager øker hurtigere enn den forventede lønns- og prisveksten som private barnehager blir kompensert for i tilskuddssystemet.
For eksportering av data og andre valg, høyreklikk på diagrammet.
For eksportering av data og andre valg, høyreklikk på diagrammet.
Slik reguleres økonomien i private barnehager
- Bruken av foreldrebetaling og offentlige tilskudd er regulert i barnehageloven og økonomiforskriften til barnehageloven.
- Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat. (Barnehageloven § 14 a). Dette innebærer at følgende vilkår må være oppfylt:
1. Barnehagen kan bare belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen.
2. Barnehagen kan ikke overfor eier eller eiers nærstående eller selskap i samme konsern som eier foreta transaksjoner og belastes kostnader på vilkår eller med beløp som avviker fra eller overstiger det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter.
3. Barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager. - Alle private barnehager skal hvert år rapportere inn et resultatregnskap til BASIL og kommunen.
- I den forbindelse skal revisor attestere på at resultatregnskapet er ført i henhold til reguleringene i barnehageloven og forskriften. Dette kommer i tillegg til ordinær revisjon av regnskapet.
- Kommunen skal gå gjennom resultatregnskapet og vurdere om det er grunn for mistanke om brudd på bestemmelsene i barnehageloven og økonomiforskriften. Ved mistanke skal det iverksettes tilsyn.
- Dersom kommunen etter tilsyn konkluderer med at barnehagen har brukt penger i strid med regelverket, kan kommunen kreve tilskudd tilbakebetalt.
- Over tid har en av tre barnehager gått i minus.
- Over tid har en av tre barnehager hatt årsresultat på mer enn 400.000 kroner.
- Andelen barnehager med underskudd har økt siden 2017.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
Resultatmargin er forholdet mellom årsresultat og omsetning, vanligvis presentert i prosent.
- Bare ordinære barnehager er med i denne oversikten.
- Årsresultatet i den enkelte barnehage er målt i prosent av den enkelte barnehages inntekter. Deretter er årsresultatene (i prosent) for hver barnehage summert og delt på antall enheter. På den måten vektes hver barnehage likt.
- Det er regnet både hva barnehagene i gjennomsnitt har i årsresultat og hva medianen er. Gjennomsnittet er summen av årsresultat målt i prosent, delt på antall barnehager. Medianen finner du ved å sortere dataene i stigende rekkefølge – og finne tallet i midten.
- I 2019 var barnehagenes gjennomsnittlige årsresultat på 2,2 prosent, mens medianen var på 1,9 prosent. Forskjellen skyldes i hovedsak at ekstremverdier påvirker gjennomsnittet, mens de ikke påvirker medianen i samme grad. For eksempel vil ekstremverdier knyttet til enkeltpersonforetak, hvor godtgjørelse for eiers arbeidsinnsats er inkludert i årsresultatet, påvirker gjennomsnittet mens de ikke påvirker medianen.
- En alternativ måte å beregne gjennomsnittlig årsresultat er å dele sektorens samlede årsresultat (målt i kroner) på sektorens samlede inntekter. Med denne metoden får du et bilde av økonomien i sektoren som helhet, men metoden tar i mindre grad høyde for forskjellene fra barnehage til barnehage, og sier mindre om hva slags resultatmargin barnehager flest har.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
For eksportering av data og andre valg, høyreklikk på diagrammet.
Gjennomsnittlig årsresultat i private barnehager
- Søylene viser gjennomsnittlig årsresultat i ordinære private barnehager – alle barnehagene sett under ett.
- Streken viser medianen. Median defineres som verdien til tallet som deler utvalget på midten, med like mange elementer på hver side.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
For eksportering av data og andre valg, høyreklikk på diagrammet.
Gjennomsnittlig årsresultat i private barnehager i din kommune
- Diagrammet viser gjennomsnittlig årsresultat i ordinære private barnehager brutt ned på den enkelte kommune.
- Alle organisasjonsformer er inkludert, også enkeltpersonforetak der eier ikke mottar lønn, men der godtgjørelse for eiers arbeidsinnsats hentes ut av årsresultatet.
- Velger du flere kommuner, kan du sammenligne ulike kommuner.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
For eksportering av data og andre valg, høyreklikk på diagrammet.
Utbytte og konsernbidrag i private barnehager
- Før 2017 ble utbytte og konsernbidrag i private barnehager rapportert samlet til BASIL i én post.
- Diagrammet under viser samlet utbytte og konsernbidrag i ordinære private barnehager i perioden 2010-2016 – og samlet utbytte i ordinære private barnehager fra 2017.
- Familiebarnehager er ikke med i oversikten ettersom disse ofte er organisert som enkeltpersonforetak, der også godtgjørelse for eiers arbeidsinnsats (lønn) innrapporteres som utbytte. Av 111 millioner kroner i bokført utbytte i sektoren i 2019, står enkeltpersonforetak for 93 millioner kroner.
- I 2019 ble 21 prosent av alle overskudd overført til konsernselskap som konsernbidrag, mens 66 prosent ble overført til egenkapital.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
(*) Samlet utbytte og konsernbidrag i ordinære private barnehager 2010-2016. Utbytte ordinære private barnehager 2017-.
For eksportering av data og andre valg, høyreklikk på diagrammet.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
(*) Samlet utbytte og konsernbidrag ordinære private barnehager 2010-2016. Utbytte ordinære private barnehager 2017-.
For eksportering av data og andre valg, høyreklikk på diagrammet.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
(*) Samlet utbytte og konsernbidrag ordinære private barnehager 2010-2016. Utbytte ordinære private barnehager 2017–.
For eksportering av data og andre valg, høyreklikk på diagrammet.
Personalkostnader i private barnehager
- Personalkostnadene utgjør nær 80 prosent av de samlede driftskostnadene i private barnehager.
- For nærmere definisjon av barnehagenes personalkostnader, se detaljer under diagrammet.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager.
For eksportering av data og andre valg, høyreklikk på diagrammet.
Personalkostnader består av følgende poster:
1. Lønn, feriepenger m.v.
2. Annen oppgavepliktig godtgjørelse.
3. Arbeidsgiveravgift.
4. Innberetningspliktig pensjonskostnad (ikke pensjonsforsikring).
5. Arbeidsgodtgjørelse til eiere.
6. Annen personalkostnad.
7. Pensjonsforsikring.
8. Egen pensjonsordning.
9. Innleid personell.
For at tallene skal gi et riktig bilde, er offentlige refusjoner vedrørende arbeidskraft (sykepengerefusjon m.m.) trukket fra.
PBL mener:
- Barnehager bør måles på kvaliteten på tilbudet til barn og familier, ikke på barnehagens selskapsform.
- Alle private virksomheter må over tid gå med overskudd. Overskuddene i barnehagesektoren som helhet er ikke større enn de bør være for å sikre arbeidsplasser, vedlikeholde eiendommer og legge til rette for kvalitetsutvikling i sektoren.
- Offentlig finansierte barnehager skal ikke være en arena for superprofitt. Reguleringene som var velegnet da samfunnet hadde et stort behov for utbygging av barnehageplasser, er ikke nødvendigvis like treffsikre i fremtiden.
- Barnehageeiere som kan være villig til å gå på akkord med kvaliteten i barnehagen for å oppnå rask og høy fortjeneste, har ingenting i sektoren å gjøre.
- Tilsynet i sektoren må utføres av en uavhengig aktør med høy kompetanse.