Økonomi i barnehagesektoren
Økonomi på 1-2-3
- Private barnehager (inkludert familiebarnehager) hadde i 2018 et gjennomsnittlig overskudd på cirka 3,4 prosent. For ordinære private barnehager var overskuddet 2,3 prosent.
- Samlet utbytte for private, ordinære barnehager i 2018 tilsvarte 0,14 prosent av driftsinntektene.
- Ifølge Agenda Kaupang har samfunnet i løpet av perioden 2008-2018 spart 25,7 milliarder kroner på å la private drive barnehager sammenlignet med om kommunene skulle drevet alle barnehagene selv.
Økonomi, overskudd og utbytte i barnehagene
- Hvert år går om lag én av tre private barnehager med underskudd. Cirka én av tre barnehager har et overskudd på 400.000 kroner eller mer.
- I sum hadde private barnehager i 2018 et overskudd på 888 millioner kroner. Dette inkluderer samlet overskudd minus samlet underskudd. Dette inkluderer også barnehager organisert som enkeltpersonsforetak.
- Ifølge SSB fikk private barnehager i 2018 totalt 21,9 milliarder kroner i tilskudd og 3,9 milliarder kroner i foreldrebetaling.
- Overskuddet i sektoren utgjorde i 2018 cirka 3,4 prosent av inntektene. Ordinære private barnehager hadde i 2018 et gjennomsnittlig overskudd på 2,3 prosent av inntektene.
- I rapporten «Markedssvikt, lønnsomhet og gevinstrealisering i barnehagesektoren» skriver BDO at «Egenkapitalen i private barnehager har i snitt hatt høyere avkastning enn Oslo Børs’ hovedindeks.» Men også at: «Overordnet har den private barnehagesektoren hatt en driftsmargin mellom 5 og 7 prosent siden 2007. Sammenlignet med andre tjenesteytende bransjer er dette et normalt nivå.»
- 85 av 2.518 ordinære private barnehager betalte utbytte til eierne i 2018.
- Utbyttet i ordinære private barnehager var i 2018 totalt 33,9 mill. kr og utgjorde 0,14 prosent av samlet foreldrebetaling og tilskudd.
- Totalt utbytte fra sektoren var i 2018 på 111 millioner kroner. Av dette utgjorde overskudd (inkludert godtgjørelse for eiers arbeidsinnsats) i enkeltpersonsforetak – oftest familiebarnehager – 88,1 mill.kr.
Agenda Kaupang: Private barnehager sparer samfunnet for milliarder
I rapporten Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige har Agenda Kaupang analysert hvor mye henholdsvis kommunale og private barnehageplasser koster det offentlige.
- Agenda Kaupang har tatt utgangspunkt i det offentliges utgifter per korrigert oppholdstime i private og kommunale barnehager, i perioden 2008 til 2018.
- Analysen viser hva det offentlige måtte ha brukt, mer eller mindre, dersom alle private barnehageplasser ble erstattet med kommunale barnehageplasser.
- Agenda Kaupangs konklusjon: «Beregningene viser at det offentlige har spart i gjennomsnitt 2,3 mrd. kr hvert år siden 2008 på å tilby barnehageplasser i privat regi i stedet for i kommunal regi. Samlet besparelse i perioden utgjør 25,7 mrd. kr målt i 2018-kroner.»
Slik reguleres økonomien i private barnehager
- Bruken av foreldrebetaling og offentlige tilskudd er regulert i barnehageloven og økonomiforskriften til barnehageloven.
- Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat. (Barnehageloven § 14 a).
- Alle private barnehager skal hvert år rapportere inn et resultatregnskap til BASIL og kommunen.
- I den forbindelse skal revisor attestere på at resultatregnskapet er ført i henhold til reguleringene i barnehageloven og forskriften. Dette kommer i tillegg til ordinær revisjon av regnskapet.
- Kommunen skal gå gjennom resultatregnskapet og vurdere om det er grunn for mistanke om brudd på bestemmelsene i barnehageloven og økonomiforskriften. Ved mistanke skal det iverksettes tilsyn.
- Dersom kommunen etter tilsyn konkluderer med at barnehagen har brukt penger i strid med regelverket, kan kommunen kreve tilskudd tilbakebetalt.
- Én av tre private barnehager går med underskudd.
- Én av tre private barnehager har et positivt årsresultat på inntil 400.000 kroner.
- Én av tre private barnehager har et årsresultat over 400.000 kroner.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
Gjennomsnittlig årsresultat i private barnehager – år for år
- Søylene viser gjennomsnittlig årsresultat i ordinære private barnehager.
- Streken viser medianen. Median defineres som verdien til tallet som deler utvalget på midten, med like mange elementer på hver side. Median er et alternativt mål på gjennomsnitt som kan være mer representativt i tilfeller hvor svært høye eller lave verdier hos et mindretall påvirker gjennomsnittet i stor grad.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
Gjennomsnittlig årsresultat i private barnehager i din kommune
- Hva er gjennomsnittlig årsresultat i de ordinære private barnehagene i din kommune?
- Velger du flere kommuner, kan du sammenligne ulike kommuner.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
Utbytte og konsernbidrag i private barnehager
- Før 2017 ble utbytte og konsernbidrag i private barnehager rapportert samlet til BASIL i én post.
- Diagrammet under viser samlet utbytte og konsernbidrag i ordinære private barnehager i perioden 2010-2016 – og samlet utbytte i ordinære private barnehager fra 2017.
- Familiebarnehager er ikke med i oversikten ettersom disse ofte er organisert som enkeltpersonforetak, der også ordinær lønn til eier/driver innrapporteres som utbytte.
- I 2018 ble 14 prosent av alle overskudd overført til konsernselskap som konsernbidrag, mens 74 prosent av overskudd ble overført til egenkapital.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
(*) Samlet utbytte og konsernbidrag 2010-2016. Utbytte 2017-.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
(*) Samlet utbytte og konsernbidrag 2010-2016. Utbytte 2017-.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
(*) Samlet utbytte og konsernbidrag 2010-2016. Utbytte 2017–.
Personalkostnader i private barnehager
- Personalkostnadene utgjør nær 80 prosent av de samlede driftskostnadene i private barnehager.
- For nærmere definisjon av barnehagenes personalkostnader, se detaljer under diagrammet.
Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
Personalkostnader består av følgende poster:
1. Lønn, feriepenger m.v.
2. Annen oppgavepliktig godtgjørelse.
3. Arbeidsgiveravgift.
4. Innberetningspliktig pensjonskostnad (ikke pensjonsforsikring).
5. Arbeidsgodtgjørelse til eiere.
6. Annen personalkostnad.
7. Pensjonsforsikring.
8. Egen pensjonsordning.
9. Innleid personell.
For at tallene skal gi et riktig bilde, er offentlige refusjoner vedrørende arbeidskraft (sykepengerefusjon m.m.) trukket fra.
PBL mener:
- Barnehager bør måles på kvaliteten på tilbudet til barn og foreldre, ikke på barnehagens selskapsform.
- Alle private virksomheter må over tid gå med overskudd. Overskuddene i barnehagesektoren som helhet er ikke større enn de bør være for å sikre arbeidsplasser, vedlikeholde eiendommer og legge til rette for kvalitetsutvikling i sektoren.
- Offentlig finansierte barnehager skal ikke være en arena for superprofitt. Reguleringene som var velegnet da samfunnet hadde et stort behov for utbygging av barnehageplasser, er ikke nødvendigvis like treffsikre i fremtiden.
- Barnehageeiere som kan være villig til å gå på akkord med kvaliteten i barnehagen for å oppnå rask og høy fortjeneste, har ingenting i sektoren å gjøre.
- Tilsynet i sektoren må utføres av en uavhengig aktør med høy kompetanse.