Close

Myter og fakta om norsk barnehagesektor

Myter og fakta om private barnehager

Hva er myter og hva er fakta i debatten om private barnehager? På denne siden finner du noen av svarene.

 

Private barnehager har en betydelig plass i samfunnet. Innsatsen til de private aktørene var avgjørende da Norge skulle sikre full barnehagedekning. Nesten to av tre nye plasser disse årene ble etablert i privat regi. Sammen bidro staten, kommunene og ulike private aktører til en av de mest vellykkede velferdsreformer i moderne tid.

 

I dag tar halvparten av alle norske barn sine første steg av utdanningsløpet i en privat barnehage. Private barnehager forvalter store verdier på vegne av felleskapet. Derfor er det helt naturlig at det også er stor offentlig interesse for hvordan disse barnehagene ivaretar sitt samfunnsoppdrag.

 

I den offentlige debatten kommer det i noen sammenhenger frem påstander om sektoren som enten ikke kan dokumenteres eller som bygger på enkelttilfeller.

 

Skal vi nå målet om høyere og jevnere kvalitet i barnehagesektoren, bør debatten heller bygge på fakta. 

 

Myte

Private barnehager har dårligere pensjonsordninger enn kommunale barnehager.

Fakta

Mer enn 95 prosent av alle ansatte i private barnehager har en tjenestepensjonsordning som fullt ut tåler sammenligning med tjenestepensjonen i kommunale barnehager.

Myte

Private barnehager presser lønnsnivået til de ansatte.

Fakta

Minst 95 prosent av ansatte i private barnehager er omfattet av tariffavtaler som er anbefalt av de største fagforeningene i sektoren. Minstelønnssatsene i PBL-tariffen er litt høyere enn minstelønnssatsene i KS-tariffen for de fleste stillinger og ansienniteter. Ansatte i private barnehager har samlet sett lønns- og pensjonsvilkår som er fullt ut konkurransedyktig med det du finner i kommunale barnehager.

Myte

Private barnehager har rovdrift på de ansatte.

Fakta

De ansatte mener selv noe annet. 97 prosent av de ansatte i barnehagesektoren oppgir å være fornøyd med jobben sin. Ansatte i private barnehager har lavere sykefravær og er minst like godt fornøyde som ansatte i kommunale barnehager.

Myte

Eiere av private barnehager henter ut store penger i utbytte og tapper på den måten fellesskapet for penger.

Fakta

Samlet utbytte for aksjeselskapene i sektoren var i 2019 på cirka 20 millioner kroner. Til sammenligning betalte AS-barnehagene cirka 100 millioner kroner i selskapsskatt samme år. Der eiere av private barnehager har hentet ut store gevinster, har det i hovedsak handlet om salg av privateide eiendommer.

Myte

Det offentlige har ikke innsyn i hvordan private barnehager bruker offentlige tilskudd.

Fakta

Private barnehager leverer hvert år et revisor-godkjent resultatregnskap til kommunen og Utdanningsdirektoratet. Revisorforeningen er tydelig på at barnehageregnskaper som strider mot barnehageloven ikke skal godkjennes. Dersom myndighetene likevel mener det er grunn til å undersøke økonomien nærmere, kan de be om å få utlevert alle tall, helt ned på bilagsnivå.

Myte

Private barnehager kan bruke offentlige tilskudd til hva de vil.

Fakta

Barnehageloven (§ 23) er tydelig på at private barnehager bare skal «dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen». Private barnehager skal, akkurat som kommunale barnehager, følge barnehageloven, rammeplanen og gjeldende bemannings- og pedagognormer.

Myte

Fellesskapet og kommunen kan ikke stille krav til kvalitet i private barnehager.

Fakta

Nasjonale myndigheter stiller i dag en rekke krav til kvalitet i private barnehager. Alle ordinære barnehager må følge barnehageloven med forskrifter, rammeplanen og gjeldende bemannings- og pedagognormer. Det finnes ingen indikasjoner på at kommunale barnehager følger disse reglene i større grad enn det private barnehager gjør.

Myte

Private barnehager kan velge og vrake blant barn og overlater til kommunene å ta inn de ressurskrevende barna.

Fakta

Forskriften om opptak i barnehager krever at alle barnehager skal ha opptakskriterier som er objektive og etterprøvbare. Søkere som etter barnehageloven § 18 (barn med nedsatt funksjonsevne og barn som det er fattet vedtak om etter barnevernloven §§4-12 og 4-4 har rett til prioritet ved opptak i barnehage skal gå foran ved tildeling av plass. At det er flere barn med spesielle behov i kommunale barnehager, er delvis blitt forklart med at kommunene styrer disse familiene mot kommunale barnehager.

Myte

Eiere av private barnehager kanaliserer offentlige midler til skatteparadis.

Fakta

Dette er en påstand som ofte blir brukt, men som aldri er dokumentert. Velferdstjenesteutvalget har undersøkt om det grunnlag for å tro at private velferdskonsern kanaliserer penger til skatteparadis. Utvalget har selvfølgelig ikke grunnlag for å utelukke at det kan forekomme, men skriver: «Med utgangspunkt i de dataene vi har er det ingen tegn til at det er noen direkte pengestrømmer fra velferdskonsern i Norge til lavskatteland (såkalte skatteparadis).»

Myte

Når det lokalt er overkapasitet i barnehagesektoren, må kommunen legge ned kommunale plasser, mens private barnehager kan drive videre som før.

Fakta

Private barnehager kan bare opprettholde virksomheten i den grad de blir foretrukket av foreldrene. I perioden 2017-2020 har det vært like stor nedgang i private som i kommunale barnehageplasser.

Myte

Kommersielle konserner skviser de enkeltstående barnehagene ut av barnehagesektoren.

Fakta

Ingen barnehageeiere har verktøy til å kunne presse andre barnehageeiere ut av sektoren, ut over å gi et barnehagetilbud som foreldre foretrekker. Ingen barnehageeiere kan heller kjøpe en barnehage dersom eieren ikke ønsker å selge.

Myte

Barnehager med ideelt formål er redusert med 71 prosent i perioden 2010-2018.

Fakta

Tall fra Utdanningsdirektoratet (Basil) viser at dette ikke er tilfelle. Andelen barnehager med ideell driftsform har tvert imot økt fra 32,9 prosent i 2010 til 35,1 prosent i 2018. Holder vi familiebarnehager utenom regnestykket, er andelen barnehager med ideell organisasjonsform gått ned fra 43 til 39 prosent i denne perioden. Antallet barnehager med ideell organisasjonsform er i perioden er gått ned fra 1087 til 973, altså cirka 10 prosent.

Myte

Barnehagesektoren er i ferd med å bli som dagligvarebransjen, der noen få aktører styrer hele markedet.

Fakta

Ved utgangen av 2020 var det 2.964 private barnehager i Norge. Seks av ti var enkeltstående. Den største private aktøren (Læringsverkstedet) eier i overkant av fire prosent av barnehagene i sektoren, mens den største kommunale aktøren (Oslo kommune) eier 5,5 prosent av alle norske barnehager.

Myte

Velferdstjenesteutvalget utelukker ikke at det realiseres «superprofitt» i barnehagesektoren, og derfor må vi forutsette at det skjer.

Fakta

Flertallet i Velferdstjensteutvalget utelukker ikke muligheten for at det realiseres meravkastning ut over normalavkastning i velferden, men har ikke konkludert med at det skjer i stor utstrekning. Private barnehager hadde i gjennomsnitt et årsresultat på 2,2 prosent i 2019. Etter innføringen av bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm er lønnsomheten gått ned for alle typer private barnehager. Realisering av store verdier har i all hovedsak handlet om salg av eiendommer.

Myte

Velgerne er massivt imot at eiere innenfor privat velferd skal kunne hente ut privat fortjeneste.

Fakta

I en YouGov-undersøkelse foretatt på vegne av PBL går det frem at 44 prosent av befolkningen er enige i at private barnehager som driver med overskudd selv må få bestemme hvordan overskuddet disponeres. 24 prosent er uenige.

 

Myte

Når private barnehager går med 600 millioner kroner i årlig overskudd, er dette 600 millioner kroner i tapt velferd

Fakta

Et slikt regnestykke forutsetter for det første at kommunene kunne drevet like gode barnehager til like lav kostnad som de private. Det gjør de ikke.

 

Private barnehager får tilskudd basert på hvor mye kommunene faktisk bruker på egne barnehager. Altså har kommunene allerede brukt de 600 millionene på egne barnehager, som private barnehager går med overskudd, uten at kommunene kan vise til høyere kvalitet på tjenestene. Tall fra Telemarksforskning viser dessuten at kommunene har vesentlig høyere kostnader til egne barnehageplasser enn de betaler i tilskudd til private. Kommunene må dermed kutte milliarder av kroner i driften av egne barnehager, og samtidig opprettholde kvaliteten, for at denne forutsetningen for regnestykket skal gi mening. 

En annen forutsetning for at 600 millioner kroner i overskudd er 600 millioner i tapt velferd, er at alt av overskudd forsvinner ut av sektoren. Det finnes det mye dokumentasjon på at ikke er tilfelle. Det aller meste blir igjen i selskapene slik at gjeld kan betjenes, arbeidsplasser kan trygges og kvalitet kan videreutvikles.

 

Myte

Å investere i barnehager er tre ganger så lønnsomt som å investere på Oslo Børs.

Fakta

Nettstedet faktisk.no har undersøkt påstanden og konkludert med at den er misvisende. For det første bygger den på gamle og utdaterte tall. For det andre uttaler førsteamanuensis Iver Bragelien ved Norges Handelshøyskole i Bergen at egenkapitalavkastning er et lite informativt måltall for barnehager. 

Han viser til at lønn til ansatte er den helt dominerende kostnaden i barnehager og at barnehagedrift derfor krever lite kapital i forhold til omsetningen. Dette gjør at avkastningen i forhold til innskutt kapital vil bli høy selv ved moderat lønnsomhet.

 

 

Myte

Private barnehager scorer høyere i foreldreundersøkelser bare fordi de har bedre mattilbud, noe de også krever høyere betaling for.

Fakta

Private barnehager scorer litt høyere på alle områder der det er forskjell på tilfredsheten mellom private og kommunale barnehager. Det gjelder alt fra relasjon mellom barn og voksen, det pedagogiske innholdet, barnehagens ute- og innemiljø, informasjon og barnets trivsel. Forskjellene er ikke store, men de er systematiske.

Myte

Foreldreundersøkelsen er ikke representativ fordi private barnehager selv velger om de skal være med.

Fakta

For det første har Opinion foretatt en frafallsanalyse for å kontrollere for eventuelle skjevheter og konkludert med at det ikke er forhold som påvirker de nasjonale resultatene i vesentlig grad. For det andre gir undersøkelsene til både Epsi, Difi og Oslo kommune samme bilde som Foreldreundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet. For det tredje er det flere kommunale enn private barnehager som ikke deltar i Foreldreundersøkelsen.

 

Myte

Private barnehager er store og kostnadseffektive, mens kommunene må opprettholde de kostnadskrevende tilbudene i utkantene.

Fakta

I kommuner som har både private og kommunale barnehager, er de kommunale barnehagene i gjennomsnitt størst i 113 kommuner, mens de private barnehagene i gjennomsnitt er størst i 110 kommuner.