Myter og fakta om norsk barnehagesektor

Myte

Private barnehager har dårligere pensjonsordninger enn kommunale barnehager.

Fakta

Mer enn 95 prosent av alle ansatte i private barnehager har en tjenestepensjonsordning som fullt ut tåler sammenligning med tjenestepensjonen i kommunale barnehager.

Myte

Private barnehager presser lønnsnivået til de ansatte.

Fakta

Minst 95 prosent av ansatte i private barnehager er omfattet av tariffavtaler som er anbefalt av de største fagforeningene i sektoren. Minstelønnssatsene i PBL-tariffen er litt høyere enn minstelønnssatsene i KS-tariffen for de fleste stillinger og ansienniteter. Ansatte i private barnehager har samlet sett lønns- og pensjonsvilkår som er fullt ut konkurransedyktig med det du finner i kommunale barnehager.

Myte

Private barnehager har rovdrift på de ansatte.

Fakta

De ansatte mener selv noe annet. 97 prosent av de ansatte i barnehagesektoren oppgir å være fornøyd med jobben sin (2019). Ansatte i private barnehager har lavere sykefravær og er minst like godt fornøyde som ansatte i kommunale barnehager.

Myte

Eiere av private barnehager henter ut store penger i utbytte og tapper på den måten fellesskapet for penger.

Fakta

Det meste som føres som utbytte av barnehagedrift, er i realiteten ordinær godtgjørelse for arbeidsinnsatsen til eiere av enkeltpersonforetak. Samlet utbytte for ordinære barnehager var i 2022 på 36 millioner kroner, noe som er 1,3 promille av samlede inntekter i sektoren. Der eiere av private barnehager har realisert store gevinster, har det i hovedsak handlet om salg av eiendom.

Myte

Det offentlige har ikke innsyn i hvordan private barnehager bruker offentlige tilskudd.

Fakta

Private barnehager leverer hvert år et revisor-godkjent resultatregnskap til kommunen og Utdanningsdirektoratet. Revisorforeningen er tydelig på at barnehageregnskaper som strider mot barnehageloven ikke skal godkjennes. Dersom myndighetene likevel mener det er grunn til å undersøke økonomien nærmere, kan de be om å få utlevert alle tall, helt ned på bilagsnivå.

Myte

Private barnehager kan skjule store overskudd gjennom internfakturering til overpris mellom barnehageeiernes ulike selskaper.

Fakta

Slik atferd skal i så fall fanges opp av revisor og tilsynsmyndighet. Barnehageloven (§ 23) er tydelig på at «barnehagen skal ikke overfor eieren, eierens nærstående eller selskap i samme konsern som eier foreta transaksjoner og dekke kostnader på vilkår eller med beløp som avviker fra eller overstiger det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter.»

Myte

Fellesskapet og kommunen kan ikke stille krav til kvalitet i private barnehager.

Fakta

Nasjonale myndigheter stiller i dag en rekke krav til kvalitet i private barnehager. Alle ordinære barnehager må følge barnehageloven med forskrifter, rammeplanen og gjeldende bemannings- og pedagognormer. Det finnes ingen indikasjoner på at kommunale barnehager følger disse reglene i større grad enn det private barnehager gjør.

Myte

Private barnehager kan velge og vrake blant barn og overlater til kommunene å ta inn de ressurskrevende barna.

Fakta

Det meste som føres som utbytte av barnehagedrift, er i realiteten ordinær godtgjørelse for arbeidsinnsatsen til eiere av enkeltpersonforetak. Samlet utbytte for ordinære barnehager var i 2022 på 36 millioner kroner, noe som er 1,3 promille av samlede inntekter i sektoren. Der eiere av private barnehager har realisert store gevinster, har det i hovedsak handlet om salg av eiendom.

Myte

Eiere av private barnehager kanaliserer offentlige midler til skatteparadis.

Fakta

Dette er en påstand som ofte blir brukt, men som aldri er dokumentert. Velferdstjenesteutvalget har undersøkt om det grunnlag for å tro at private velferdskonsern kanaliserer penger til skatteparadis. Utvalget har selvfølgelig ikke grunnlag for å utelukke at det kan forekomme, men skriver: «Med utgangspunkt i de dataene vi har er det ingen tegn til at det er noen direkte pengestrømmer fra velferdskonsern i Norge til lavskatteland (såkalte skatteparadis).»

Myte

Når det lokalt er overkapasitet i barnehagesektoren, må kommunen legge ned kommunale plasser, mens private barnehager kan drive videre som før.

Fakta

Private barnehager kan bare opprettholde virksomheten i den grad de blir foretrukket av foreldrene. Forskjellen på kommunale og private barnehager er i denne sammenhengen at reduksjon i kommunale barnehageplasser ofte kommer på politikernes bord, mens reduksjon i private barnehageplasser ikke gjør det. I perioden 2017-2020 har det vært like stor nedgang i private som i kommunale barnehageplasser.

Myte

Kommersielle konserner skviser de enkeltstående barnehagene ut av barnehagesektoren.

Fakta

Ingen barnehageeiere har verktøy til å kunne presse andre barnehageeiere ut av sektoren, ut over å gi et barnehagetilbud som foreldre foretrekker. Ingen barnehageeiere kan heller kjøpe en barnehage dersom eieren ikke ønsker å selge. Og ingen barnehager presser foreldrebetalingen ned for å tiltrekke seg flere barn.

Myte

Barnehager med ideelt formål er redusert med 71 prosent i perioden 2010-2018.

Fakta

Andelen private barnehager med ideelle formål var fire prosent lavere i 2018 sammenlignet med 2010. Antallet barnehager med ideell organisasjonsform gikk i denne perioden ned med 10,5 prosent.

Myte

Barnehagesektoren er i ferd med å bli som dagligvarebransjen, der noen få aktører styrer hele markedet.

Fakta

Ved utgangen av 2023 var det 2.717 private barnehager i Norge. Seks av ti var enkeltstående. Den største private aktøren (Læringsverkstedet) eier 5 prosent av barnehagene i sektoren, mens den største kommunale aktøren (Oslo kommune) eier 6 prosent av alle norske barnehager.

Myte

Velferdstjenesteutvalget utelukker ikke at det realiseres «superprofitt» i barnehagesektoren, og derfor må vi forutsette at det skjer.

Fakta

Flertallet i Velferdstjensteutvalget utelukker ikke muligheten for at det realiseres meravkastning ut over normalavkastning i velferden, men har ikke konkludert med at det skjer i stor utstrekning.
Ordinære private barnehager hadde i gjennomsnitt et årsresultat på 0,1 prosent i 2022. Etter innføringen av bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm er lønnsomheten gått ned for alle typer private barnehager. Realisering av store verdier har i all hovedsak handlet om salg av eiendommer.

Myte

Velgerne er massivt imot at eiere innenfor privat velferd skal kunne hente ut privat fortjeneste.

Fakta

I en YouGov-undersøkelse foretatt på vegne av PBL går det frem at 44 prosent av befolkningen er enige i at private barnehager som driver med overskudd selv må få bestemme hvordan overskuddet disponeres. 24 prosent er uenige.

Myte

Når private barnehager går med flere hundre millioner kroner i årlig overskudd, kunne disse millionene i stedet gått til å bedre kvaliteten i kommunale barnehager.

Fakta

Et slikt regnestykke forutsetter for det første at kommunene kunne drevet like gode barnehager til like lav kostnad som de private. Det gjør de ikke.

Private barnehager får tilskudd basert på hvor mye kommunene faktisk bruker på egne barnehager. Altså har kommunene allerede brukt disse millionene på egne barnehager, som private barnehager går med overskudd, uten at kommunene kan vise til høyere kvalitet på tjenestene. Tall fra Telemarksforskning viser dessuten at kommunene har vesentlig høyere kostnader til egne barnehageplasser enn de betaler i tilskudd til private. Kommunene må dermed kutte milliarder av kroner i driften av egne barnehager, og samtidig opprettholde kvaliteten, for at denne forutsetningen for regnestykket skal gi mening.

En annen forutsetning for at eksempelvis 400 millioner kroner i overskudd er 400 millioner kroner i tapt velferd, er at alt av overskudd forsvinner ut av sektoren. Det finnes det mye dokumentasjon på at ikke er tilfelle. Det aller meste blir igjen i selskapene slik at gjeld kan betjenes, arbeidsplasser kan trygges og kvalitet kan videreutvikles.

Myte

Private barnehager scorer høyere i foreldreundersøkelser bare fordi de har bedre mattilbud, noe de også krever høyere betaling for.

Fakta

Private barnehager scorer litt høyere på alle områder der det er forskjell på tilfredsheten mellom private og kommunale barnehager. Det gjelder alt fra relasjon mellom barn og voksen, det pedagogiske innholdet, barnehagens ute- og innemiljø, informasjon og barnets trivsel. Forskjellene er ikke store, men de er systematiske.

Myte

Å investere i barnehager er tre ganger så lønnsomt som å investere på Oslo Børs.

Fakta

Myte

Foreldreundersøkelsen er ikke representativ fordi private barnehager selv velger om de skal være med.

Fakta

Det er det liten grunn til å tro. For det første har Opinion foretatt en frafallsanalyse (2019) for å kontrollere for eventuelle skjevheter og konkludert med at det ikke er forhold som påvirker de nasjonale resultatene i vesentlig grad. For det andre gir undersøkelsene til både EPSI, Difi og Oslo kommune samme resultat som Foreldreundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet.

Myte

Private barnehager er store og kostnadseffektive, mens kommunene må opprettholde de kostnadskrevende tilbudene i utkantene.

Fakta

I kommuner som har både private og kommunale barnehager, er de kommunale barnehagene i gjennomsnitt størst i 113 kommuner, mens de private barnehagene i gjennomsnitt er størst i 110 kommuner.