Close

Tilskudd og økonomi

Mer enn åtte av ti kroner som går til private barnehager, kommer i form av offentlige tilskudd. Tilskuddene varierer fra kommune til kommune. Det gjør også resultatene til de private barnehagene. Her kan du lese mer om tilskuddssatser, resultater og utbytte.

Tilskudd og økonomi på 1-2-3

  • Det skiller mer enn 100.000 kroner per barn (under 3 år) i driftstilskudd fra kommunen som bruker minst og mest på barnehage.
  • Private barnehager hadde i snitt et overskudd på cirka 3,4 prosent. Samlet utbytte for private, ordinære barnehager i 2018 utgjorde 0,14 prosent av driftsinntektene.
  • Ifølge Agenda Kaupang har samfunnet i løpet av de siste ti årene spart 22,8 milliarder kroner på å la private drive barnehager i stedet for å drive alle barnehagene selv.

Tilskudd

Private barnehager finansieres med foreldrebetaling og tilskudd fra kommunen. Foreldrebetalingen er tilnærmet lik over hele landet, mens tilskuddet til drift av barnehagen varierer. Tilskuddet beregnes på grunnlag av to år gamle regnskapstall i kommunale barnehager. 

 

Driftstilskuddet til private barnehager varierer med opptil 100.000 kroner per barn per år. I en middels stor barnehage utgjør det en forskjell i tilskudd på om lag fire millioner kroner per år. 

 

Tilskuddene varierer ikke bare fra kommune til kommune, men kan også variere mye fra år til år i samme kommune.

 

Alle barnehager i Norge skal oppfylle samme krav til kvalitet, de følger den samme rammeplanen og de samme pedagog- og bemanningsnormer. Store variasjoner i tilskuddet påvirker den enkelte barnehages mulighet for å gi et tilbud med høy kvalitet. 

Tilskuddssatser per barn (0-2 år) i private barnehager

  • Kommunene beregner egne satser for små (0-2 år) og store (3-6 år) barn.
  • På grunn av høyere krav til grunnbemanning og pedagogtetthet for de yngste barna, er tilskuddssatsene for disse barna høyere.
  • Grafen nedenfor viser tilskuddssatsene (per barn, 0-2 år) i landets kommuner. 

 

Tilskudd til private barnehager i din kommune

  • Velg kommune for å se tilskuddssatsene i enkeltkommuner. For å sammenligne mellom kommuner, kan du velge flere kommuner.
  • Du kan også sammenligne kommuner i samme kommunegruppe eller kommuner i samme arbeidsgiveravgiftssone.
  • Velger du å vise tilskuddssatser for flere år, vil grafen vise et gjennomsnitt av disse.
  • Ved kommunesammenslåing vil private barnehager som hovedregel få tilskudd basert på to år gamle regnskap i den gamle kommunen de tilhørte, frem til den nye kommunen har et eget regnskap å beregne tilskudd fra. Dette vil i en periode kunne gi ulikhet i tilskudd innad i én kommune.
  • Tilskuddssatsene for 2020 blir oppdatert etter hvert som PBL får inn vedtakene. Derfor er oversikten for 2020 foreløpig ufullstendig.
  • Flere av tilskuddsvedtakene for 2020 er gjenstand for klageprosesser. Endringer vil kunne komme, og satser blir oppdatert fortløpende.

Kilde: Kommunenes satsberegninger, innhentet av PBL.

  • Sjekk hvordan tilskuddet per barn i private barnehager i din kommune er sammenlignet med landsgjennomsnittet.
  • Du kan også sammenligne kommuner i samme kommunegruppe eller kommuner i samme arbeidsgiveravgiftssone.
  • Om kommunesammenslåing, se tekst til forrige diagram.
  • Om tilskuddssatsene for 2020, se tekst til forrige diagram. 

Kilde: Kommunenes satsberegninger, innhentet av PBL.

Slik varierer tilskuddssatsene

  • Diagrammet nedenfor viser hvor mange kommuner som har tilskuddssatser innenfor gitte nivåer.
  • Det store flertallet av kommuner har i 2019 en tilskuddssats (per barn, 0-2 år) mellom 187.500 og 225.000 kroner. I disse kommunene vil tilskuddet til to middels store private barnehager variere med opptil 1,5 millioner kroner i årlig driftstilskudd. 

Kilde: Kommunenes satsberegninger, innhentet av PBL.

Se oversikt over pedagogtetthet, bemanning og tilskudd i hele Norge

  • Hvordan er sammenhengen mellom tilskuddsnivå og bemanning i kommunene?
  • Se rangert liste med pedagogtetthet, pedagogandel, grunnbemanning og i alle kommuner med private barnehager. 

Fakta om tildeling av tilskudd til private barnehager

  • Drift av private og kommunale barnehager finansieres av foreldrebetaling og offentlige overføringer (tilskudd).
  • Kommunale barnehager får offentlige overføringer over kommunens budsjett. Private barnehager får pengene gjennom tilskudd fra hjemkommunen.
  • Private barnehager får driftstilskudd og kapitaltilskudd. I perioden 2017-2019 betaler staten i tillegg et øremerket pedagogtilskudd for å dekke ekstra kostnader ved å oppfylle skjerpet pedagognorm.
  • Private barnehager får, som en integrert del av driftstilskuddet, et pensjonspåslag på 13 prosent av lønnskostnadene i de kommunale barnehagene i hjemkommunen. Dette skal ifølge beregningene dekke pensjonskostnadene til 90 prosent av barnehagene.
  • Private barnehager får, som en integrert del av driftstilskuddet, et administrasjonspåslag på 4,3 prosent av gjennomsnittlige driftskostnader i kommunale barnehager i hjemkommunen.
  • Verken pensjonspåslaget, administrasjonspåslaget eller kapitaltilskuddet er tenkt nøyaktig å skulle dekke de reelle kostnadene i den enkelte barnehage fra år til år. Men i sum er tilskuddet til private barnehager ment å gi mest mulig korrekt dekning over tid.
  • I snitt dekker offentlige tilskudd 88 prosent av kostnadene i private barnehager. (2017)
  • Se også Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager.
  • Driftstilskuddene til en privat barnehage beregnes med utgangspunkt i faktiske kostnader to år i forveien i kommunale barnehager i hjemkommunen. Kommuner som fastsetter egne satser, skal indeksregulere tilskuddsgrunnlaget med kommunal deflator. Dette for at lønns- og prisstigning ikke skal stå i veien for prinsippet om likebehandling. 
  • Det skiller mer enn 100.000 kroner fra kommune til kommune i hvor mye barnehager får i årlig driftstilskudd for et barn (0-2 år).
  • For en gjennomsnittlig stor barnehage (18 små barn, 32 store barn) utgjør forskjellen mer enn 3,8 millioner kroner.
  • Private barnehager i kommuner uten kommunale barnehager får tilskudd basert på nasjonale satser, fastsatt av Utdanningsdirektoratet. Nasjonale satser bygger på et gjennomsnitt av kostnader i kommunale barnehager i hele landet. For 2020 er nasjonal sats 231.600 kroner for barn under tre år og 111.800 kroner for barn over tre år, inkludert administrasjonspåslag.
  • Private barnehager får tilskudd som skal dekke rente- og avskrivningskostnader. Satsene er fastsatt av Utdanningsdirektoratet etter beregninger foretatt av Telemarksforsking.
  • Satsene baserer seg på tall fra Husbanken som viser gjennomsnittlige anskaffelseskostnader av i all hovedsak private barnehager, samt effektiv tiårig fast rente i Husbanken.
  • Tilskuddssatsene betales per barnehageplass og avtar med barnehagens alder.
  • I forbindelse med innføring av bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm har staten innført to overgangsordninger: Alle kommunale og private barnehager får i en periode ekstra pedagogtilskudd til å dekke kostnader til flere barnehagelærere. Noen barnehager får i tillegg ekstra tilskudd for å dekke kostnader til høyere grunnbemanning.
  • Pedagogtilskuddet utbetales per barn i barnehagen i perioden 2017-2019. Beløpet som ble bevilget i statsbudsjettet 2017 utgjorde 1.199 kroner i året for store barn og 2.158 kroner for små barn. Satsen er senere justert i takt med lønnsveksten.
  • Kommunene har fått tilskuddet inn i rammefinansieringen. De private barnehagene fikk en stykkprisfinansiering som skal vare ut 2019.
  • Ekstra tilskudd til grunnbemanning ble i revidert nasjonalbudsjett for 2018 og over statsbudsjettet 2019 øremerket til små barnehager i kommuner der de kommunale barnehagene per 15.12.2017 ikke hadde en bemanning på maksimalt 6,0 barn over 3 år per ansatt.
  •  Små barnehager er her definert som barnehager med maksimalt 45 alderskorrigerte barn. Ett barn på 0-2 år telles som to.
  •  I 2019 er satsene som følger: Kommunale barnehager: Kr. 446.956,- per barnehage. Private barnehager: Kr. 593.793,- per barnehage.
  • Alle barn fortjener å få gå i en god barnehage. Det er urimelig forskjellsbehandling når barn i én kommune går i barnehager med vesentlig dårligere forutsetninger for å levere et barnehagetilbud med høy kvalitet, enn barn i en annen kommune.
  • Alle barnehager må oppfylle de samme kravene som stilles i barnehageloven, rammeplanen, pedagognormen og bemanningsnormen. Da bør de også ha likeverdige rammevilkår og like forutsetninger for å oppfylle nasjonale kvalitetskrav.
  • Systemet for finansiering av private barnehager må endres. Dagens system gir kommunene incentiver til å kutte i kvaliteten i barnehagene.
  • Sektoren trenger et nytt finansieringssystem som belønner satsing på kvalitet – og som kan gi avkorting i tilskuddene til barnehager som ikke oppfyller normer eller ikke kan dokumentere gode lønns- og pensjonsbetingelser for ansatte.

Økonomi

Økonomi, overskudd og utbytte i barnehagene

  • Hvert år går om lag én av tre private barnehager med underskudd. Cirka én av tre barnehager har et overskudd på 400.000 kroner eller mer.
  • I sum hadde private barnehager i 2018 et overskudd på 888 millioner kroner. Dette inkluderer samlet overskudd minus samlet underskudd. Dette inkluderer også enkeltpersonsforetak.
  • Ifølge SSB fikk private barnehager i 2018 totalt 21,9 milliarder kroner i tilskudd og 3,9 milliarder kroner i foreldrebetaling.
  • Overskuddet i sektoren utgjorde i 2018 cirka 3,4 prosent av inntektene.
  • I rapporten “Markedssvikt, lønnsomhet og gevinstrealisering i barnehagesektoren” skriver BDO at “Egenkapitalen i private barnehager har i snitt hatt høyere avkastning enn Oslo Børs’ hovedindeks.” Men også at: “Overordnet har den private barnehagesektoren hatt en driftsmargin mellom 5 og 7 prosent siden 2007. Sammenlignet med andre tjenesteytende bransjer er dette et normalt nivå.”
  • 85 av 2.518 ordinære private barnehager betalte utbytte til eierne i 2018.
  • Utbyttet i ordinære private barnehager var i 2018 totalt 33,9 mill. kr og utgjorde 0,14 prosent av samlet foreldrebetaling og tilskudd.
  • Totalt utbytte fra sektoren var i 2018 på 111 millioner kroner. Av dette utgjorde utbytte (lønn til eier) i enkeltpersonsforetak  oftest familiebarnehager  88,1 mill.kr. 

Agenda Kaupang: Private barnehager sparer samfunnet for milliarder

I rapporten Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige har Agenda Kaupang analysert hvor mye henholdsvis kommunale og private barnehageplasser koster det offentlige.

  • Agenda Kaupang har tatt utgangspunkt i det offentliges utgifter per korrigert oppholdstime i private og kommunale barnehager, i perioden 2008 til 2017.
  • Analysen viser hva det offentlige måtte ha brukt, mer eller mindre, dersom alle private barnehageplasser ble erstattet med kommunale barnehageplasser.
  • Agenda Kaupangs konklusjon: “Samlet sett viser beregningene at det offentlige har spart rundt 2,3 milliarder hvert år ved å benytte private barnehager i stedet for kun kommunale.”

Slik reguleres økonomien i private barnehager

  • Bruken av foreldrebetaling og offentlige tilskudd er regulert i barnehageloven og økonomiforskriften til barnehageloven.
  • Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat. (Barnehageloven § 14 a).
  • Alle private barnehager skal hvert år rapportere inn et resultatregnskap til BASIL og kommunen.
  • I den forbindelse skal revisor attestere på at resultatregnskapet er ført i henhold til reguleringene i barnehageloven og forskriften. Dette kommer i tillegg til ordinær revisjon av regnskapet.
  • Kommunen skal gå gjennom resultatregnskapet og vurdere om det er grunn for mistanke om brudd på bestemmelsene i barnehageloven og økonomiforskriften. Ved mistanke skal det iverksettes tilsyn.
  • Dersom kommunen etter tilsyn konkluderer med at barnehagen har brukt penger i strid med regelverket, kan kommunen kreve tilskudd tilbakebetalt.
  • Én av tre private barnehager går med underskudd.
  • Én av tre private barnehager har et positivt årsresultat på inntil 400.000 kroner.
  • Én av tre private barnehager har et årsresultat over 400.000 kroner.

Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager

Gjennomsnittlig årsresultat i private barnehager – år for år

  • Søylene viser gjennomsnittlig årsresultat i ordinære private barnehager.
  • Streken viser medianen. Median defineres som verdien til tallet som deler utvalget på midten, med like mange elementer på hver side. Median er et alternativt mål på gjennomsnitt som kan være mer representativt i tilfeller hvor svært høye eller lave verdier hos et mindretall påvirker gjennomsnittet i stor grad.

Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager

Gjennomsnittlig årsresultat i private barnehager i din kommune

  • Hva er gjennomsnittlig årsresultat i de ordinære private barnehagene i din kommune?
  • Velger du flere kommuner, kan du sammenligne ulike kommuner.

Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager

Utbytte og konsernbidrag i private barnehager

  • Før 2017 ble utbytte og konsernbidrag i private barnehager rapportert samlet til BASIL i én post.
  • Diagrammet under viser samlet utbytte og konsernbidrag i ordinære private barnehager i perioden 2010-2016 – og samlet utbytte i ordinære private barnehager fra 2017.
  • Familiebarnehager er ikke med i oversikten ettersom disse ofte er organisert som enkeltpersonforetak, der også ordinær lønn til eier/driver innrapporteres som utbytte.
  • I 2018 ble 14 prosent av alle overskudd overført til konsernselskap som konsernbidrag, mens 74 prosent av overskudd ble overført til egenkapital.

Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
(*) Samlet utbytte og konsernbidrag 2010-2016. Utbytte 2017-.

Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
(*) Samlet utbytte og konsernbidrag 2010-2016. Utbytte 2017-.

Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager
(*) Samlet utbytte og konsernbidrag 2010-2016. Utbytte 2017.

Personalkostnader i private barnehager

  • Personalkostnadene utgjør nær 80 prosent av de samlede driftskostnadene i private barnehager.
  • For nærmere definisjon av barnehagenes personalkostnader, se detaljer under diagrammet.

Kilde: Utdanningsdirektoratet/BASIL – Resultatregnskap fra private barnehager

Personalkostnader består av følgende poster:

 

1. Lønn, feriepenger m.v. 

2. Annen oppgavepliktig godtgjørelse.

3. Arbeidsgiveravgift.

4. Innberetningspliktig pensjonskostnad (ikke pensjonsforsikring).

5. Arbeidsgodtgjørelse til eiere.

6. Annen personalkostnad.

7. Pensjonsforsikring.

8. Egen pensjonsordning.

9. Innleid personell.

 

 

For at tallene skal gi et riktig bilde, er offentlige refusjoner vedrørende arbeidskraft (sykepengerefusjon m.m.) trukket fra.

PBL mener:

  • Barnehager bør måles på kvaliteten på tilbudet til barn og foreldre, ikke på barnehagens selskapsform.
  • Alle private virksomheter må over tid gå med overskudd. Overskuddene i barnehagesektoren som helhet er ikke større enn de bør være for å sikre arbeidsplasser, vedlikeholde eiendommer og legge til rette for kvalitetsutvikling i sektoren.
  • Offentlig finansierte barnehager skal ikke være en arena for superprofitt. Reguleringene som var velegnet da samfunnet hadde et stort behov for utbygging av barnehageplasser, er ikke nødvendigvis like treffsikre i fremtiden.
  • Barnehageeiere som kan være villig til å gå på akkord med kvaliteten i barnehagen for å oppnå rask og høy fortjeneste, har ingenting i sektoren å gjøre.
  • Tilsynet i sektoren må utføres av en uavhengig aktør med høy kompetanse.