Close

Lønn og pensjon

  • Lønns- og pensjonsytelsene i private og kommunale barnehager er ofte tema i den offentlige debatten. Her kan du blant annet lese mer om de viktigste tariffavtalene som gjelder for flest ansatte i sektoren.

Lønn og pensjon på 1-2-3

  • Mer enn 95 prosent av ansatte i private barnehager er omfattet av en tariffavtale som er anbefalt av de ansattes organisasjoner.
  • Tariffavtalene sikrer ansatte i private barnehager lønns- og arbeidsvilkår på nivå med ordningene for ansatte i kommunale barnehager.
  • Private barnehager har i gjennomsnitt lavere pensjonskostnader enn kommunale barnehager, men lavere kostnad til tjenestepensjon behøver ikke å bety dårligere pensjonsytelser til de ansatte.

Lønn

Minstelønnssatser etter mellomoppgjøret 2019

Her kan du sammenligne minstelønnssatsene i KS-tariffen og PBL-tariffen. 

Stillingene benevnes litt ulikt i de ulike tariffene:

  • Assistenter:
    • PBL-tariff: Arbeidstakere uten særskilt krav til utdanning.
    • KS-tariff: Stillinger uten særskilt krav til utdanning.
  • Barnehagelærere:
    • PBL-tariff: Stillinger med krav til høyskoleutdanning uten lederansvar.
    • KS-tariff: Lærere og stillinger med krav om 3-årig U/H-utdanning.
  • Fagarbeidere:
    • PBL-tariff: Fagarbeidere.
    • KS-tariff: Fagarbeiderstillinger/tilsv. fagarbeiderstillinger.

Minstelønnssater - utvikling over år

Her kan du sammenligne minstelønnssatsene i KS-tariffen og PBL-tariffen fra 2013 og frem til i dag. Du kan velge ansiennitet og stillingstype.

Minstelønnssatsene sier ikke alt om lønnsnivået

  • Minstelønnssatsene forteller ikke hele sannheten om det faktiske lønnsnivået i sektoren. Både private og kommunale barnehager kan ha lokale avtaler som regulerer lokale tillegg ut over minstelønnen.
  • Statistisk Sentralbyrå (SSB) oppgir gjennomsnittlig månedslønn til 35.040 kroner i private barnehager og 35.840 kroner i kommunale barnehager (2018-tall). Forskjellen utgjør cirka 2,2 prosent. Disse tallene er ikke justert for forskjeller i ansiennitet og andel ansatte i de ulike stillingstypene.
  • I rapporten Lønnssammenlikning (august 2017) sammenligner Agenda Kaupang grunnlønnen og den totalt utbetalte lønnen til ansatte i kommunale og private barnehager: «Sammenlikningen viser at det er en liten forskjell i gjennomsnittslønnen for ansatte i private og kommunale barnehager. Ansatte i kommunale barnehager har generelt sett noe høyere lønn, men dette gjelder ikke alle stillinger og alle ansienniteter», skriver Agenda Kaupang.
  • Det er en myte at ansatte i private barnehager har dårligere lønnsvilkår enn ansatte i kommunale barnehager.
  • Dyktige og engasjerte ansatte er en forutsetning for å kunne tilby et barnehagetilbud med høy kvalitet. Gode lønns- og arbeidsvilkår er en forutsetning for at sektoren skal tiltrekke seg dyktige og engasjerte ansatte.
  • En sektor som i vesentlig grad er offentlig finansiert har et særskilt ansvar for å ha ordnede vilkår for de ansatte.
  • Private barnehager som ikke kan dokumentere gode lønns- og pensjonsvilkår, bør kunne få avkorting i tilskuddene.

Pensjon

  • Tjenestepensjonen til mer enn 95 prosent av ansatte i private barnehager er regulert i en tariffavtale som er fremforhandlet og anbefalt av de ansattes organisasjoner.
  • Private barnehager har i gjennomsnitt lavere pensjonskostnader enn kommunale barnehager, men pensjonsytelsene til de ansatte er i sum like gode.
  • 70,6 % av ansatte i private barnehager er omfattet av pensjonsavtale mellom PBL og Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta. (Barnehager som ble innmeldt i PBL etter 2013 har en midlertidig innskuddspensjon som gjelder frem til mellomoppgjøret 2019.)
  • Både i kommunal sektor og i PBL-området er vilkårene for tjenestepensjonen i endring.

Dagens pensjonsordninger i kommunale og private barnehager

  • Både i kommunale barnehager og i PBL-tariffen er det frem til årsskiftet 2019/2020 en ytelsespensjon. Sju av ti ansatte i private barnehager er omfattet av PBL-tariffen. FUS-barnehagene og Norlandia-barnehagene er de største private aktørene som har egne ordninger.
  • Aktuarfirmaet Lillevold & Partners sammenlignet i 2017 pensjonsytelsene i KS-tariffen og PBL-tariffen.
  • 36 av 40 eksempelansatte ville ifølge analysen få høyere pensjonsutbetaling med PBL-pensjon enn med KS-pensjon dersom de jobbet frem til de var 67 år.
  • Lillevold & Partners fant i hovedsak to forskjeller i disse pensjonsordningene:
    • Det er levealdersjustering i KS-modellen og ikke i PBL-modellen. 
    • PBL-pensjonen regnes ut fra fulltidslønn og avkortes forholdsmessig for dem med deltidsstilling, mens KS-pensjonen regnes ut fra faktisk sluttlønn.

Ny pensjon i kommunale barnehager fra 2020

Regjeringen ble i mars 2018 enig med arbeidstakerorganisasjonene om ny tjenestepensjonsordning i offentlig sektor. 

Den nye ordningen trer i kraft 1. januar 2020. Den nye ordningen kalles en påslagsmodell.

Her er de viktigste prinsippene:

  • Alle år ansatte tjener opp pensjon, teller med. Pensjonen kan tas ut tidligst ved fylte 62 år og senest ved fylte 75 år. Jo lenger arbeidstaker står i jobb, jo høyere blir årlig pensjonsutbetaling.
  • Arbeidstakere født i 1962 eller tidligere beholder eksisterende ordning.
  • Opptjening i ny ordning starter i 2020.
  • Arbeidstakere som er født etter 1962 og som har tjent opp pensjonsrettigheter i gammel ordning, får pensjonen beregnet på grunnlag av opptjening i begge ordningene.
  • Utbetalingen av alderspensjon og AFP er livsvarig og kjønnsnøytral.
  • Hvis arbeidstaker dør før alle pensjonspengene er utbetalt, blir det som står igjen overført til forsikringsfelleskapet og ikke til etterlatte.

Ny pensjon i PBL-barnehager fra 2020

PBL ble i august 2019 enig med arbeidstakerorganisasjonene om en ny tjenestepensjonsordning i PBLs tariffområde. Den nye ordningen er trer i kraft 1. januar 2020. Den nye ordningen er en såkalt hybridpensjon og har fått navnet Barnehagepensjon.

Her er de viktigste prinsippene:

  • Innskuddsbasert opptjeningssystem med opptjening for alle år i arbeid. Pensjonen kan tas ut tidligst ved fylte 62 år. Jo lenger arbeidstaker står i jobb, jo høyere blir årlig pensjonsutbetaling.
  • Arbeidstakere som er født før 1.1.1968 og som er omfattet av PBLs ytelsespensjonsordning, beholder eksisterende ordning.
  • Opptjening i ny ordning starter i 2020.
  • Ansatte kan, men må ikke velge risikoprofil og investeringsvalg.
  • Arbeidstakere som er født etter 31.12.1967 og som har tjent opp pensjonsrettigheter i gammel ordning, får pensjonen beregnet på grunnlag av opptjening i begge ordningene.
  • Alle ansatte som omfattes av den midlertidige innskuddsordningen som enkelte medlemsbarnehager har, flyttes over til den nye tjenestepensjonsordningen.
  • Alle ansatte skal sikres AFP. Den gamle ordningen videreføres midlertidig. Ny AFP-ordning skal avklares på et senere tidspunkt. Det er et felles mål at partene fra 01.01.2023 skal innføre ny AFP.
  • Utbetalingen av alderspensjon er livsvarig og kjønnsnøytral. Den eksisterende AFP utbetales fra 62 til 67 år.
  • Hvis arbeidstaker dør før alle pensjonspengene er utbetalt, blir det som står igjen overført til forsikringsfelleskapet og ikke til etterlatte.

Pensjonskostnader i barnehagesektoren

  • Kommunale barnehager har i gjennomsnitt rapportert en pensjonskostnad på 15,6 prosent av lønnsgrunnlaget (Kostra 2017). Mellom kommunene varierer pensjonskostnadene fra 7,2 til 22,5 prosent av lønnsgrunnlaget.
  • Private barnehager har i gjennomsnitt lavere pensjonskostnader enn kommunale, men det finnes ingen fullstendig oversikt over hva nivået på kostnadene er.
  • Telemarksforsking har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet regnet ut at gjennomsnittlige pensjonskostnader i private barnehager er på 7,7 prosent av lønnskostnadene sine. Dette regnestykket inneholder kun innbetalte premier og ikke kostnader dekket gjennom barnehagenes premiefond. Det gir dermed ikke et fullstendig bilde av de reelle kostandene til pensjon.
  • Aktuarfirmaet Lillevold & Partners har på oppdrag fra PBL foretatt en vurdering av kostnadsbildet av pensjon blant barnehager med PBL-pensjon. Gjennom beregning av «Service Cost» finner L&P en pensjonskostnad som er 10,7 prosent av lønnsgrunnlaget for et representativt utvalg barnehager. Kostnader til AFP kommer i tillegg og utgjør for barnehager med PBL-pensjon i gjennomsnitt 0,8 prosent. For PBL-barnehagene blir dermed den reelle gjennomsnittlige pensjonskostnaden etter dette regnestykket 11,5 prosent av lønnsgrunnlaget.
  • «Det trenger ikke å være store endringer i finansmarkedet før den gjennomsnittlige pensjonskostnaden må økes opp mot tilskuddssatsen på 13 %», skriver Lillevold & Partners.
  • 7 av 10 ansatte i private barnehager er omfattet av PBL-pensjonen. Private barnehager som ikke har PBL-pensjon kan ha et annet kostnadsbilde.

Rapport: Pensjonskostnader for private barnehager

 

Slik dekkes pensjonskostnadene i private barnehager

  • Private barnehager får, som en integrert del av tilskuddssystemet, et pensjonspåslag på 13 prosent av brutto lønnsutgifter i hjemkommunens egne ordinære barnehager. Pensjonspåslaget utbetales per barn i barnehagen, ikke per ansatt.
  • Pensjonspåslagets størrelse er fastsatt på bakgrunn av beregninger foretatt av Telemarksforsking, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Påslaget skal ifølge regnestykket dekke pensjonsutgiftene til 90 prosent av de private barnehagene.
  • Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonskostnader enn det pensjonspåslaget dekker, kan søke til kommunen om å få dekket kostnadene. Kommunens plikt til å dekke private barnehagers pensjonsutgifter er begrenset oppad til kommunens pensjonsutgifter per heltidsstilling i egne tilsvarende barnehager.

Pensjonskostnadene stiger gjennom yrkeskarrieren

Pensjonskostnadene i en barnehage vil over år variere mye og har sammenheng med sammensetningen av ansattgruppen.

 

  • Tabellen nedenfor er en teoretisk fremstilling av pensjonskostnadene i perioden 1997-2020 for fire eksempelansatte i en barnehage med PBL-pensjon.
  • De fire eksempelansatte ble ansatt 1. januar 1997 og var da 25 år gamle.
  • I forutsetningen ligger en årlig lønnsøkning på 3 % og stabile renter.
  • Illustrasjonen viser bare alderspensjon. Tilleggsdekninger (uførepensjon, samboer-/ektefellepensjon og barnepensjon) er ikke med i regnestykkene.

Kilde: Storebrand

Slik påvirkes pensjonskostnadene i en ytelsespensjonsordning

Lønn/lønnsvekst

Dersom pensjonsutbetalingen skal utgjøre en gitt prosent av sluttlønn, vil det du sparer når lønnen er lavere, ikke dekke utbetalingene for fremtidig lønnsvekst. Derfor vil pensjonskostnaden per tjente krone stige etterhvert som arbeidstakerens lønn stiger.

 

Den ansattes alder

Pensjonsforsikringens premie blir høyere jo eldre arbeidstakeren er.

 

Kjønn

Statistisk sett lever kvinner lenger enn menn. Derfor vil en livsvarig pensjon uten levealdersjustering bli litt dyrere for kvinnelige enn for mannlige arbeidstakere.

 

Forventet levealder

Dersom forventet levealder øker, vil kravet til premiereserve øke. Dermed øker også kostnaden.

 

Rentenivå

Dersom rentenivået går ned, vil pensjonssparingen gi lavere avkastning. Dermed vil premien øke for at ansatte skal nå ønsket pensjonsutbetaling. En tommelfingerregel er at ett prosentpoeng lavere beregningsrente gir 10 prosent høyere premie.

PBL mener

  • Det er en myte at ansatte i private barnehager har dårligere pensjonsytelser enn ansatte i kommunale barnehager.
  • Det er ikke noe mål i seg selv at pensjonskostnadene skal være så høye som mulig. Det viktige er at de ansatte får gode ytelser.
  • Private barnehager får tilskudd for å gi sine ansatte gode pensjonsvilkår. De som ikke kan dokumentere gode pensjonsordninger for sine ansatte, bør derfor kunne få avkorting i tilskuddene.
  • Dagens finansieringsmodell med et generelt pensjonspåslag er ikke perfekt. Men eventuell overfinansiering av pensjonskostnader må ses i sammenheng med eventuell underfinansiering av andre kostnader, slik at det over tid blir best mulig samsvar mellom kostnader og finansiering av private barnehager.
  •  Det vil derfor være uansvarlig å kutte i pensjonspåslaget uten nøye å se det i sammenheng med tilskuddsordningen som helhet.

Venter du på data?

Barnehagemonitor laster inn sanntidsdata. Det tar derfor litt tid før alle grafer og tabeller er lastet inn. Takk for din tålmodighet.